Afrikanere i Danmark-Norge

Gjensidig påvirkning mellom folk og kulturer har funnet sted i århundrer, men i dag later det til å være en alminnelig oppfatning at innvandring til Norge først begynte på slutten av 1960-tallet. For å forstå historien til de afrikanere som av forskjellige grunner kom til Norge, er det nødvendig å studere og forstå ikke bare afrikansk, men også europeisk historie.

Allerede før dansketiden finnes det beretninger om møter mellom nordmenn og afrikanere. I sagaen om Håkon Håkonsson fortelles det om kontakt mellom afrikanere og nordmenn: «Denne sommer sendte kong Håkon Lodin Lepp og Håkon Øysil ut til sultanen av Tunis med mange falker og andre ting som der var vanskelig å få. Sultanen tok vel imot dem, og de var der lenge om vinteren». Året var 1262.
Både skandinaver og andre europeere var fascinert av reiser til fremmede kyster, etter at skipsbygging gjorde det mulig å dra langt av gårde over åpne hav. Det var farlig å begi seg ut på lange reiser til fremmede land. Etter hjemkomsten ble det fortalt mange historier om fjerne land.

Første kontakt
Kulturblandinger gjennom handel og ekteskap skapte sterke bånd mellom land og regioner. Gjennom denne gjensidige påvirkningen, muliggjort av den mer utstrakte skipsfarten, ble nye kulturer skapt; for eksempel i Middelhavsområdet og andre deler av Europa.
I Italia og Storbritannia er det gjort funn som viser kontakt med selv de fjerntliggende delene av Afrika allerede i romertiden. «I romertiden etter krigen med Kartago var «Africa» en del av provinsen Romerriket. I Roma, Kartago og Alexandria ble ikke svarte afrikanere ansett som fremmede (…)» Det skriver den nederlandske statsviteren Jan Nederveen Van Pieterse i sin bok Black on White (s.24).

Danmark-Norge og slavehandelen
I 1492 tok en italiener som hadde tenkt seg til India på oppdrag for spanskekongen feil av jordas geografi, og kom til den karibiske øya Hispaniola, og senere til selve det amerikanske kontinentet. Hans navn var Kristoffer Columbus. Målet hans var å bli rik, og den ulykksalige følgen av dette var den transatlantiske slavehandelen.
Indianerne var de første som ble brukt som arbeidsfolk. De døde i milliontall gjennom sin kontakt med europeerne. I sin tur ble indianerne erstattet av afrikanere. Det dreide seg om de største massedeportasjonene av mennesker noensinne. Tusenvis ble også sendt til Europa for å arbeide som tjenere.
Danmark-Norge som gikk inn i slavehandelen på midten av det 17. århundret, kjøpte øyene St. Thomas, St. Jan og St. Croix. Plantasjer ble opprettet og den afrikanske befolkningen talte nærmere 20.000 personer på St. Croix på slutten av det 18. århundret. Gjennom produksjon av sukker, gull, tobakk og mahogni tjente dansk-norske plantasjeeiere seg rike.
Den betydelige etterspørselen etter tjenere førte til en ny forflytning for disse afrikanerne. Hundrevis ble brakt til Danmark-Norge. Nye generasjoner vokste opp på plantasjene, som følge av forhold mellom slavekvinner og deres herrer. Disse barna ble ofte sendt til kontinentet for å gå på skole.

Tapte stemmer?
Hvordan kan vi få et fullstendig bilde av de svarte innbyggerne i Danmark-Norge mellom det 16. og det 19. århundret? En del av disse kunne skrive og lese, så hvorfor har vi ingen skriftlige kilder om deres liv? Offentlige arkiver kan ikke fortelle så mye, fordi de personene det gjelder var blitt døpt og hadde fått europeiske navn. Ikke alle registreringer var like grundige. Er stemmene til disse personene forstummet for alltid?

Under Christian IV
I boken «Historiske Meddelelser om København» av Knud Waaben (2000), kan en lese om Christian IVs kroningsfest i 1596. Det ble stelt i stand et maskeopptog der kongen og noen fornemme herrer hadde kledd seg ut. I opptoget kunne også sees tre negere, som hadde fått sin mørke lød ved hjelp av masker og tynt, sort stoff, i kontrast til de hvitgrønne skjørtene og de vokslysene de bar i hendene. Etter dem fulgte romerske soldater.
Da kongen i 1634 holdt bryllup for sin eldste sønn, den utvalgte prins, skal det også i de festlige opptrinn her ha vært «morianer», blant disse «to som vare fangne med bolte om fødderne». Men etter beskrivelsen har de neppe kunnet konkurrere med den mengde av guder og gudinner, romere og ville dyr som ble framstilt.

Fredrik IIIs forlystelser
Under Fredrik IIIs regjeringstid (1648-1670) ble de mest populære forlystelser maskerade og ballett, mens interessen for ridende og gående personer og tematisk oppdelte grupper på store vogner var minkende. Ved en maskerade i 1663 var det ved loddtrekning tilfalt deltakernes par hver sin nasjon eller profesjon å framstille.
Her kunne sees et persisk, et tartarisk og et spansk par, et negerpar og et indianerpar, og mange flere. Det kom på denne tiden noe overraskende nytt i herskapenes interesse for det som lå langt fra dem. Nå trakk man ikke lenger bare inn hyrder og hyrdinner i leken, men også danske bønder, kroverter, gartnere og jegere i forkledning.

Den brutale Christian V
På Christian Vs tid (1670-1699) kom en morian på en elefantrygg inn i elefantordenens ordenstegn, og han sitter der den dag i dag i den skikkelse som Christian V ga ham. Mindre nådig ble den sorte mann behandlet da kongen i 1680 holdt ringridningsfest for sin søster Ulrikke Eleonora. Ifølge Matthias Skaanlunds beskrivelse red de fornemme herrer med kongen i spissen mot ringen og kastet hvert sitt lille spyd mot «den stående af pap gjorte fuldkommen morian» (det betyr antakelig en morian i hel figur, forf. anm.). I neste runde red de med dragen kårde, «hug hovedet af morianen» og samlet hodet opp med kårdespissen.

Holberg og Africanus
I den sjællandske landsby Havrebjerg levde fra 1749 en kirkesanger og klokker ved navn Frederik Svane med tilnavnet Africanus. Han var født i Afrika i 1713, og fra Guinea var han kommet til Danmark.
Her ble han døpt og det ble sørget for at han fikk en utdannelse. Etter et nytt opphold i Guinea kom han igjen til Danmark, hvor han hadde kone og barn. Ansettelsen som klokker i Havrebjerg hadde åpenbart hjulpet ham ut av den ytterste fattigdom, men selv om Frederik Svane sosialt oppnådde en bedre status enn flertallet av innflytterne, ble ikke stillingen i kirken innbringende.
Hans herskap var ingen ringere enn Ludvig Holberg, eieren av Brorup gård og skolen i Havrebjerg. Mellom Holberg og Svane var det en langvarig strid om Svanes avlønning, ut over de naturalier han sikkert også mottok. Pengelønnen ville Holberg etter sin fortolkning av reglene ikke sette høyere enn 6 riksdaler årlig. Ludvig Holberg døde i 1754, Svane først i 1788 i Slagelse hospital, etter 35 år som landsbyklokker og kirkesanger.

Norsk misjon
Det hendte at en biskop skrev til Danske Kancelli om en dåps- eller konfirmasjonssak som han fant tvilsom. I 1774 meddelte biskop L. Harboe at en morian ved navn Bristolph ønsket sterkt å bli forberedt til dåpen.
Han hadde vært i tjeneste hos en overauditør Thode i Trondhjem, men var blitt avskjediget uten at det var blitt sørget for forberedelser til dåp, til tross for at det fra geistlig side var blitt bedt om det. Danske Kancelli ga anvisning på undervisning og dåp hos Vor Frues kapellan.
I 1799 skrev biskop N. E. Balle, Harboes svigersønn og etterfølger, om en konfirmasjon. Den tidligere byfogd på St. Croix, Th. Bidsted, hadde hjemført til København «Slave-Neger-Drengen Michael og Mulatpigen Susanne», som begge gjerne ville antas til konfirmasjonsforberedelse. Bidsted var sikker på at de var døpt på St. Croix, men det manglet bevis i form av dåpsattester. Danske Kancelli ga tillatelse til konfirmasjon.

Afrikanere kommer til Norge
På midten av det 19. århundret begynte skandinaviske misjonærer sitt virke i Afrika, noe som førte flere afrikanere til Stavanger på Norges sørvestkyst for å studere bibelhistorie. Andre afrikanere kom til Norge på eget initiativ som sjøfolk, hyrt på skandinaviske skip som seilte på Afrikas kyster.
Christian Hansen Ernst, Verville Rostgaard, Adam Jacobsen, Sigrid Raivelo, Ester Radafy, Hans Rebony , Moses Ukibjane, Prinsesse Kola, Joel Sakalaven er bare noen av de afrikanerne som kom til Norge opp igjennom årene.
Historien om dem gjenstår det ennå å fortelle.

FAKTA
Afrikanere i Norge

Prosjekt med mål om å stadfeste og presentere historien om afrikansk tilstedeværelse i Norge i perioden 1600 til idag.

Skal formidle informasjon om vellykket integrasjon i historisk kontekst om den afrikanske diaspora.

Forskingsarbeidet formidles på tre måter: skriftlig materiale, utstillinger og nettsted.

Bruker order afrikanere om personer av afrikansk herkomst, også fra hele det amerikanske kontinent og Karibien.

Les mer på www.afrin.org