- Kamila kjemper om å opptre på VG-Lista - 06.05.2024
- Slik fornyes tamilsk identitet i Norge - 05.05.2024
- Åpne opp for hijab, kors og kippah i politiet? - 05.05.2024
Jo bedre sosialt integrert du er som innvandrerkvinne i det norske samfunnet, desto større sjanse vil du ha for å utvikle psykiske plager, hevdes det i det nylig utgitte studiet fra Folkehelsa.
Odd Steffen Dalgard, som er professor ved divisjon for psykisk helse i instituttet, er også førsteforfatter av artikkelen “Immigration, social integration and mental health in Norway, with focus on gender differences”, publisert i BioMed Central: Clinical Practice and Epidemiology in Mental Health, hvor resultatetene fra studien er presentert. Studien delte inn innvandrergruppene i to: én gruppe ikke-vestlige innvandrere definert som kvinner og menn født i Øst-Europa, Asia eller Afrika, mens vestlige innvandrere ble definert som kvinner og menn født i Vest-Europa eller Amerika.
Kartleggingen har omfattet nær 16 000 studiedeltakere tilsammen (gjennom tall fra Helseundersøkelsen i Oslos siste undersøkelse i 2000-01), hvilket vil si alle deltakere som svarte på spørsmål om psykisk helse. 1 448 av deltakerne er innvandrere fra ikke-vestlige land, mens 1 059 er innvandrere fra vestlige land.
Kollektivisme
Utrop har også vært i kontakt med Folkehelseinstituttet og Dalgard. Han bekrefter at innvandrerkvinnene har et visst handikap og innvandrermennene en viss fordel når det gjelder muligheten for utslag av psykiske problemer i kjølvannet av en sosial integreringsprosess. –Til forskjell fra norsk kultur har en god del av innvandrersamfunnene en mer kollektivistisk tankegang, hvor særlig familieverdier står i fokus. En ny tilpasning i forhold til å ta opp flere trekk fra en individorientert norsk kultur vil utvilsomt skape konflikter.
Han mener ”godt integrerte” menn som har ikke-vestlig bakgrunn har bedre helse sett under ett.
–Gruppen ”godt integrerte” menn, som har både jobb og et norsk vennenettverk, har ikke bare bedre helse enn kvinner i samme livssituasjon, men også bedre helse enn andre ikke-vestlige menn som sliter med å bli sosial integrert i det norske samfunnet.
Religion
Rundt 71 prosent av de kartlagte som var av ikke-vestlig bakgrunn var enten gifte eller i et samboerforhold. 29 prosent var tilsvarende single eller ugifte. –Variasjonen mellom gifte/samboere og ugifte/single blant ikke-vestlige på bakgrunn av kjønn er ikke så stor. Nesten like mange kvinner som menn er i samme sivilstatus, hevder Dalgard.
Studien viser at noen av kvinnene utsettes for negative sanksjoner fra mannens side hvis de søker kontakt med det norske samfunn. Et av de spesielt oppsiktsvekkende funnene som han og medforfatteren Suraj Bahadur Thapa har gjort er at religion ikke er utslagsgivende for graden av og sannsynligheten for å utvikle psykiske plager.
–Nå er vi egentlig i et litt touchy område, sier folkehelseprofessoren med et lurt smil, før han legger til:
–Utifra de kulturelle stereotypiske forestillinger ville de fleste ha tenkt at grupper som muslimer slet mest med problemer relatert til dette.
Vi har imidlertid funnet ut at både muslimer og ikke-muslimer blant gruppen av ikke-vestlige innvandrere hadde like store problemer når det gjaldt sanksjonerende oppførsel fra ektemenn.
Psykososialt
Lege Hammad Raza Syed, som jobber i Tøyen distriktpsykiatriske poliklinikk og også er knyttet NAKMI-prosjektet (Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse) som stipendiat, vil helst ikke kommentere funnene i Thapas og Dalgards artikkel inngående.
–Jeg synes dette er komplisert faglig. Odd Steffen Dalgard er en veldig erfaren forsker og hvis vi skal snakke dyptgående her og nå så er det ufordelaktig å ta det sånn på sparket på telefonen, sier han.
–Hva vil du si om rapporten i korte trekk?
–Utifra hva jeg har lest vil jeg bekrefte at kvinner har større problem med psykiske plager og at kulturelle årsaker er med på å påvirke.
Kjønn har mindre innvirkning enn sosioøkonomiske faktorer, ifølge Syed.
–Vi må også se på øvrige psykososiale faktorer. Veldig mange har en følelse av maktesløshet og problemer med å komme i kontakt med storsamfunnet. Og fordi man mislykkes med å få et nettverk og en jobb går dette igjen utover folks sosioøkonomiske status, avrunder han.
