Medier generelt og kulturjournalister spesielt var invitert til workshopen som fant sted på Fritt Ord sine lokaler 13. mai. Også Utrops journalister deltok på workshopen.
I debatten som etterfulgte foredraget ble det konkludert med at det er behov for et bredere syn på kulturreportasjen. Det må kartlegges og utføres en systematisk analyse av kulturreportasje i forhold til hver enkelt folkegruppe i norske medier og journalistutdanningen må innarbeide resultatet av en slike analyser i sitt pensum.
Transnasjonalt
Kunnskapsmangel og misforståelser om historiske sammenhenger preger ofte de store medienes dekning. Vestlige eller andre journalister som utelukkende tar et orientalistisk perspektiv, det vil si at man tolker orientalske kulturer fra et vestlig ståsted, får dermed forståelsesproblemer når man skal dekode andre typer kultur- og identitetsutrykk og tyr til generalisering basert på sin egen forståelse av kultur.
Ragupathy er arkeolog. Han har akademisk erfaring fra India, Sri Lanka og Maldivene og har nylig skrevet en etymologisk ordbok med tittelen ”An etymological dictionary of Maldivian island names” som ble utgitt av National centre for linguistic and historical research i Maldivene.
Ragupathy mener samfunn som er kultiverte tillater folk å leve sin liv på sin egen måte.
– Kultur har blitt transnasjonalt. For vestlig, liberalt demokrati innebærer dette en utfordring, hvor man blir nødt til å redefinere nasjonal identitet, etnisitet og nasjonalisme, sa han.
Sekulære tamiler
I del to av foraget som hadde tittelen ”Concepts of cultural reporting and Tamil culture” tok han for seg hvordan kulturen tolkes i et postmoderne samfunn og hvordan opprinnelsen til tamilsk identitet stammer fra språket selv, i motsetning til de fleste andre kulturer i Sør-Asia, der identiteten er knyttet til et geografisk område. Han påpekte videre en rekke særegenheter, og trakk særlig fram sekulariteten til tamilsk kultur.
– Kulturjournalistikk skal helst rapportere om alle aspekter i samfunnet. Jeg som tamil vet at min folkegruppe har en veldig spesiell identitetsdannelse. Vi ser på global interaksjon som et gammelt fenomen. Vi har jo gjennom 2000 år hatt kontakt med kulturer utenfra, og vi ser at interaksjon med vestlige land startet mye tidligere enn andre land i Sør-Asia. Han påpekte også de positive påvirkningene fra amerikansk misjonering under britisk kolonitid.
Ugunstig
V.I.S Jayabalan er forfatter, poet og frilansforsker. Hjemme i Sri Lanka er han kjent som forkjemper for rettighetene til landets muslimske befolkning. Han er klar i sitt syn på hvordan minoriteter historisk har blitt sett på og blir behandlet idag.
– Norge har historisk sett alltid hatt et problem med kulturer. Et eksempel er forholdet til samene. I iveren etter å skape et sosialt rettferdig samfunn kan strategien bli assimilering. En slik strategi kan virke hemmende på utfoldelsen av mangfoldet. Vi må ha både sosial og individuell inkludering, sier han.
Jayabalan mener norske myndigheter, store medier og kulturinstitusjoner må se an forholdet til den globale integrasjonsprosessen.
– Her er det ikke kun det norske samfunnet som blir påvirket, men også innvandrernettverkene over landegrensene.
Artist og leder av Oslo Fine Art Academy, J. Vasuki, fortalte om den lange veien fra å være en nyankommet artist til å bli en musikklærer ved Oslo musikk- og kulturskole. Hennes drøm er å sette opp tamilsk opera. Hun sier til Utrop at hun er i gang med forberedelsene.
