Obama er like hvit som han er svart

Presidentvalget i USA er historisk. Amerikanerne har valgt en svart mann til president. Hvorfor sier vi at Obama er svart når han er et såkalt blandingbarn? Han har en hvit mor fra Kansas mens faren er fra Kenya.

”Nå har USA virkelig tatt skrittet over rasebarrieren – rase vil heretter ikke være et argument for eller imot en presidentkandidat,” skriver Aftenpostens utenriksredaktør Kjell Dragnes. Hans meningsfelle Harald Stanghelle påpeker at finanskrisen, eller Wall Street, er hovedårsaken til Obamas seier.

Obama er blitt sammenliknet med Martin Luther King, Robert Kennedy og John F. Kennedy som i sin tid kjempet for borgerrettighetene. Den afroamerikanske befolkningen hyller ham som om Obama er selve symbolet på et USA fritt for rasemessige barrierer.

Men vi må være bevisst våre egne fordommer, også i positiv forstand. For selv om Obama er svart hudfarge betyr det ikke at han bare blir et talerør eller representant for den afroamerikanske befolkningen slik som Kennedy eller Martin Luther King.

I utenrikspolitikken ser det ut til at det blir moderate endringer. Obama vil ha dialog med Iran, trekker ut styrker fra Irak, men styrker innsatsen i Afghanistan. Folkegrupper som kjemper for selvstendighet og minoritetsgrupper generelt håper på større forståelse og kursendring fra USA. For hvem kan forstå deres kamp bedre enn en afroamerikaner?

Obama er først og fremst en amerikaner og vil ivareta landets interesser som supermakt. Retorikken og tilnærmingen i utenrikspolitikken vil være annerledes, men hvor mye kursendring det blir, må vi vente og se.

Heller ikke når det kommer til innenrikspolitiske saker er det tegn på noe paradigmeskifte. Politisk redaktør i Aftenposten Harald Stanghelle skriver i en kommentar at det ikke finnes økonomisk grunnlag for å gjennomføre alle lovnader som er gitt under valgkampen.

”USA er i ferd med å bli et annet samfunn enn det vi er vant til, et USA med fruktbar grunn for budskapet om grunnleggende forandring og nytt håp. Og det til tross for at den som blir tatt i ed som president 20. januar 2009, er nødt til å skuffe mange av dem som valgte ham. Den økonomiske handlefriheten vil være snevrere enn for de fleste av hans nære forgjengere. De færreste av de reformer som nå loves, finnes det et økonomisk grunnlag for,” skriver han.

Vi vet lite om Obamas politiske og strategiske valg og handlinger. Vi kan bare vente og se.