Kulturinstitusjoner uten mangfold

0Shares
Latest posts by Hege Kofstad (see all)

– Om ikke dere lykkes med mangfoldssatsningen, lykkes ikke Norge. Det sa Trond Giske (i møte med Oslo-Filharmonien, Riksteatret, Rikskonsertene, Folkemuseet, Oslo Museum, Operaen, Nationaltheatret og Det Norske Teater) da han og Guro Møller, koordinator for Mangfoldsåret, tidligere i høst møtte ledere for de største kulturinstitusjonene i Oslo.

Da Giske skuet ut over gruppen med ledere denne høstdagen, var det langt mellom minoritetene. En god andel av disse er oppnevnt av Trond Giske. Blant annet det nyoppnevnte styret i nasjonalmuseet, hvor Svein Aaser ble ny styreleder; tidligere stortingspolitiker og minister Grete Knudsen (Ap), og tidligere byråd for finans og utvikling i Oslo, André Støylen (H) ble oppnevnt til styremedlemmer.

Mangler kontaktnett
– Det er veldig få med minoritetsbakgrunn i styrene i de store norske kulturinstitusjonene, men det håper vi å kunne forandre på, sier Otto Meijer. Han er leder for det statsstøttede pilotprosjektet ”Styrende Mangfold”, som har som målsetning å ”Øke mangfold der hvor strategien legges og beslutningene tas i kulturinstitusjoner og organisasjoner, nemlig i råd og styrer,” samt å utvikle kompetanse blant minoriteter og få institusjoner og organisasjoner til å sette fokus på det. – De som setter sammen styrene i norske kulturinstutisjoner og organisasjoner, har ikke kontaktnettverket som skal til. Det ender ofte med at det er de samme personene som går igjen. Vi håper derfor å fungere som et mellomledd, som har dette nettverket. Dette er derimot et prosjekt som kommer til å ta tid å få på beina, sier Meijer.

Ting tar tid
Og tid har det tatt. Allerede i fjor søkte ”Du store verden,” som er organisasjonen bak pilotprosjektet, kulturdepartementet om pengestøtte. Den gangen fikk de nei. – Vi har akkurat fått penger denne høsten, og håper å få prosjektet på beina ved juletider, sier Meijer. Mangfold i styrer har vært et av mangfoldsårets hovedmål. Ved utgangen av mangfoldsåret har en rekke kommentatorer stilt spørsmålstegn ved hva året faktisk har bidratt med.

Hype?
– Det hele føles som en hype, sier Viktor Muteleksha, som er engasjert av nasjonalmuseet i forbindelse med Mangfoldsåret. – Mangfoldsåret er en fantastisk ide og godt planlagt. Alt er skjedd på papiret, men ingenting har skjedd i virkeligheten. Det er Cliff Moustage i Nordic Black Theatre enig i. – Det er blitt stille, sier han. – Det er ikke noe som har skjedd i år, som ikke kunne skjedd uten Mangfoldsåret. På den positive siden har det politiske perspektivet ført til at vi har fått samarbeidspartnere vi nok ikke ville fått om mangfold ikke sto på den politiske agendaen. Men neste år har vi bare fått tildelt 300.000 kroner. Det er ikke engang nok til en produksjon, sier Moustage. Tilbake på nasjonalmuseet sier Muteleksha han har følt motstand fra styret i nasjonalmuseet. – Det er folk i museet som er begeistret for mangfoldsåret og som vil prioritere det, og få det til å skje, men min oppfatning er at mangfoldsprosjektene ofte møtes med motstand fra styret. Man må ha folk i hele institusjonen som forstår mangfold, fra toppen og helt ned til grasrota. Hvis ikke samfunnet er reflektert, er prosjektet mislykket, sier Muteleksha.

Forskjellig prioritering
– Det er et problem at de forskjellige kulturinstitusjonene prioriterer fokus på mangfold så forskjellig, sier Bente Møller. Det er nemlig opp til hver og enkelt institusjon hva og hvor mye de legger i mangfoldsåret. ”De største institusjonene mottar til sammen over en milliard kroner, nesten en femtedel av kulturbudsjettet. Og har derfor et ”særlig ansvar for å gjenspeile det kulturelle mangfoldet som finnes i Norge, og forventningene fra departementet er høye,” skriver Mangfoldsåret på sine nettsider. I praksis har mangfoldsåret blitt gitt svært forskjellig prioritet. For eksempel har Nasjonalmuseet hatt få utstillinger med bakgrunn i mangfold, og har heller ikke lagt opp en klar strategi, mens riksteateret har brukt mye ressurser på mangfoldsåret, og har langsiktige planer for satsningen.

Tenk ”glokalt”
– Det har ikke vært en sentral programstyring, men fylker, kommuner og institusjoner har blitt bedt om å ta utgangspunkt i sitt lokale miljø og tenke ”Glokalt”; hvordan viser det globale seg i ditt nærmiljø, hvilke resurser finnes, hvordan kan institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner jobbe best med mangfoldsperspektiv i ditt spesielle lokalmiljø, eller din institusjon, sier Møller. – At en stor og landsdekkende institusjon som Nasjonalmuseet ikke engang har en strategi for mangfold er et problem, men dette skal snart ikke være mulig, sier Møller. – Snart kommer det et tildelingsbrev som institusjonene må følge. I disse brevene blir institusjoner som mottar støtte fra KKD bedt om å redegjøre for strategi for mangfoldsperspektiv i forhold til styresammensetning, personalprofil, programprofil og publikumsarbeid.

Gode tendenser
Allikevel, det er ingen tvil om at det har skjedd mye i mangfolds-Norge det siste året. Festivalen twist, som er et samarbeid mellom Riksteatret, Det Åpne Teater, Nordic Black Theatre/Innvik og Chateau Neuf har nylig gått av stabelen. Kampanjen Nyorge, som har som mål ”å stimulere til refleksjon om en ny nasjonalfølelse alle kan enes om” har vel knapt nok gått noen hus forbi. Og det er kanskje nettopp de ”glokale” organisasjonene som har formet programmet i tråd med mangfoldssatsningen. Rådgiver Antje Bomann-Larsen ved Akershus fylkesmuseum, avdeling Strømmen, sier fokuset på mangfoldsåret har vært stort og viktig.

17. mai for begynnere
– Vi er veldig fornøyde med det vi har begynt på i dette året. For oss har det vært naturlig å fokusere på mangfoldet siden Akershus og ikke minst Strømmen-området er en landsdel med mange tilflyttende fra andre land. Det er viktig at vi gjenspeiler dette, ellers mislykkes vi i å være et lokalmuseum, sier Bomann-Larsen. Akershus fylkesmuseum har blant annet hatt utstillingene ”Jul for begynnere”, ”17 mai for begynnere”, og ”Eid for begynnere”. På mangfoldsårets hjemmeside står det listet opp tusenvis av arrangementer som har funnet sted det siste året, og det er bare toppen av isfjellet. Registrering er helt frivillig, og langt fra prioritert.

Bare begynnelsen
6. November startet ”Alle kunstens regler”, konferansen som markerte slutten på mangfoldsåret. Anledningen ble brukt til å ønske vel overstått, men også til å presisere at mangfoldsåret bare er begynnelsen på et mangfoldig kulturliv i Norge. – Mangfoldssatsningen er ikke ferdig med slutten på Mangfoldsåret, Mangfoldsåret er bare en begynnelse, resultatene vil det ta lenger tid å få øye på. Det er bevisstheten og samtalen rundt denne langsiktigheten og arbeid med ledelseforankring og forståelse som har hatt prioritet. Arbeidet kan vanskelig nedfelles i tall, men etter hvert bør vi se resultatene ved at institusjonene tar grep, sier Ellen Stokland i Mangfoldsåret.