Norge får kritikk for asylregister

Utenlandske organisasjoner kritiserer norske myndigheter for at de har gitt politiet lov til å søke i et register med fingeravtrykk av alle asylsøkere når de etterforsker kriminalitet.

Alle asylsøkere som har fylt 14 år må avgi fingeravtrykk når de kommer til Norge. Myndighetene bruker fingeravtrykkene til å finne ut om asylsøkeren har søkt asyl i et annet land før hun eller han kom til Norge. Men myndighetene har også gitt politiet lov til å søke i fingeravtrykkregisteret når de etterforsker kriminelle handlinger.

Utenlandske organisasjoner mener dette gir dårlig personvern. En amerikansk og en britisk organisasjon som arbeider med personvern har undersøkt personvernet i 47 forskjellige land. I rapporten får Norge kritikk for at fingeravtrykkene også brukes av politiet når de etterforsker kriminalitet.

Likhet for loven
Datatilsynet skal passe på at personopplysninger blir brukt på en riktig måte. De er kritiske til fingeravtrykkregisteret. – Vi er sterkt imot at man er nødt til å avlegge fingeravtrykk som politiet kan søke på når de etterforsker kriminalitet, sier seniorrådgiver i Datatilsynet, Guro Slettemark.

Politiet har ikke fingeravtrykk av alle etniske nordmenn. Guro Slettemark mener man kan stille spørsmål ved om det er likhet for loven når politiet kan sjekke fingeravtrykkene til alle asylsøkere når de etterforsker kriminalitet.

Etterforske utlendinger
Registeret med fingeravtrykk av asylsøkere ble opprinnelige laget fordi myndighetene lettere skulle kunne finne ut hvem asylsøkerne er. I etterkant har politikerne på Stortinget gitt politiet lov til å bruke fingeravtrykksregisteret til etterforskning. Datatilsynet advarte mot at politiet skulle få lov til dette.

– Vi er kritisk til at et register som er opprettet for et bestemt formål (identifisering) skal brukes til et helt annet formål (etterforskning). Resultatet blir at man lager et hjelpemiddel for å etterforske kriminalitet blant utlendinger spesielt, skrev Datatilsynet i et brev til regjeringen før loven ble vedtatt.

Mange asylsøkere
Kriminalpolitisentralen (Kripos) sier til Utrop at politiet har lov til å søke i fingeravtrykksregisteret dersom de etterforsker en sak som har en strafferamme på seks måneder eller mer. Ifølge Kripos er det flest fingeravtrykk fra asylsøkere i registeret, men det finnes også fingeravtrykk fra personer som er utvist eller som har kommet til Norge på ulovlig vis. Kripos forteller at fingeravtrykkene blir slettet fra registeret når det har gått ti år.

Skal ha informasjon
Ifølge UDI skal fingeravtrykkene i registeret sperres når søkeren får innvilget asyl, og de skal slettes når personen oppnår statsborgerskap, dersom dette skjer før det har gått ti år.

Når en asylsøker kommer til Norge og avgir fingeravtrykk skal politiet fortelle vedkommende at fingeravtrykket blir lagret i det europeiske fingeravtrykksregisteret Eurodac. Asylsøkeren skal også få informasjon om hvilke opplysninger som blir lagret sammen med fingeravtrykket, og at asylsøkeren har rett til å få se disse opplysningene. Asylsøkeren skal også få informasjon om at hun eller han har krav på å få rettet opp gale opplysninger.