- Foreldre for lite involverte i skole-hjem-samarbeidet - 16.05.2025
- Norske Emmy kjemper for irsk finaleplass i Eurovision - 15.05.2025
- – Usikkerhet setter preg på ukrainske flyktningers hverdag - 15.05.2025
Skal retten til å leve ut seksuell legning overgå retten til å være religiøs? Kan man skille mellom det å akseptere et annet menneskes verdi, og det ikke å akseptere samme persons seksualitet? Og hvordan og hvorvidt bør to av verdens store religioner vise romslighet for seksuelle minoriteter?
Synspunktene var mange, og debatten uvanlig sentrert og saklig, under konferansen “Homofili og respekt i møte med kristendom og islam” i Antirasistisk Senters lokaler sist torsdag. Særlig spenning var det knyttet til noen “brennbare” spørsmål som skulle tas opp i salen.
– Homofilisaken misbrukes som en lakmustest for hvor integrert man er i det norske samfunnet.
Iffit Quershi, samfunnsdebattant
Under åpningstalen påpekte Kari Helene Partapuoli, leder i Antirasistisk Senter, at det er veldig viktig å kunne møtes på halvveien.
– Vi må snakke sammen, særlig fordi vi i forhold til grupper som muslimer har utviklet et hatsk debattklima den siste tiden.
Homofleksibilitet
Hadia Tajik, rådgiver i Arbeids-og inkluderingsdepartementet og stortingskandidat, hevder problemet ligger i at tradisjonell kristen og muslimsk teologi ikke aksepterer homofili. Selv om et stadig mer markant mindretall går inn for en akseptlinje, så er islamtolkningen bestemt av eldre og heterofile menn, ifølge Tajik.
– Konsekvensen av en slik ufleksibel tolkning blir at den legitimerer diskriminering. Jeg synes vi får et kunstig skille ved at man skal akseptere homofili, men ikke homofil praksis, sa hun.
Samfunnsdebattant Iffit Qureshi er enig i at det foregår en kamp i det skjulte for aksept blant ikke-heterofile i muslimske land. Det å vokse opp i Storbritannia på 1970- og 1980-tallet, i en tid hvor det fortsatt var mye uvitenhet og homofobi i mediene og samfunnet forøvrig, har preget henne. Hun måtte ta et oppgjør med egne forutinntatte holdninger når en venn betrodde seg som homofil. Samtidig er hun kritisk til hvordan enkelte i Norge kamuflerer homodebatten som usaklig islamkritikk.
– Homofilisaken misbrukes som en slags lakmustest for å vise hvor mye eller lite integrert man i er i det norske samfunnet.
Kirkens synder
Solveig Fiske, biskop i Hamar, tok teologisk embetseksamen ved det sterkt konservative Menighetsfakultetet i Oslo i 1980. I sin preste- og biskopgjerning har hun imidlertid vist seg ganske liberal. Julen 2007 skapte hun store overskrifter ved å gå ut offentlig og si at hun ville velsigne likekjønnede partnerskap. Dette på et tidspunkt hvor kirkemøtet og bispemøtet var splittet i to ulike offisielle syn.
Fiske sammenligner situasjonen i dag – for et overveldende flertall homofile muslimer men også mange kristne homofile – med hva hun selv og andre kvinner i kirken opplevde av grumsete holdninger og legitimert diskriminering noen tiår tilbake.
– Kirken har hatt en grov og forenklet oppfatning av noen saker, og gjort urett mot homofile, slik som vi har gjort mot andre historiske minoritetsgrupper som tatere, samer og tyskerbarn. Alt dette har vi gjort basert på egne fordommer. Nå skriver vi 2009. Vi må lære å tilgi og se på hva som er hensiktsmessig i tiden vi lever i, resonnerte Solveig Fiske.
Menneskeverd og legning
Basim Ghozlan, forstander i Det islamske forbundet, takket ja til panelinvitasjonen i siste liten. Hans hovedpoeng i debatten var at man som muslim må være tro det som står i skriften, og ifølge Ghozlan er skrifttolkningen slik at homofili ikke kan legitimeres i religionen. Imidlertid, sier han, er Koranen slik at den skiller mellom menneskets vesen og handling.
– Islam aksepterer ikke homofil praksis, men aksepterer samtidig homofile som fullverdige medmennesker. Vårt standpunkt er at folk med homofil legning skal behandles med medmenneskelighet.
Etter spørsmål fra salen presiserte også Ghozlan at han er imot at folk blir henrettet for sin legning, slik det skjer i land som Saudi-Arabia og Iran, og viste til hensynet til medmenneskelighet som finnes i sharia.
– Hva disse landene praktiserer er landets lov og ikke det samme som sharia, noe mange misforstår og blander sammen, mente han.
Karen Pinholt, leder i LLH (Landsforeningen for lesbiske og homofile) sa seg sterkt uenig i Ghozlans dualistiske syn.
– Man kan ikke skille mellom å være homofil, og det å gjøre homofile ting, kommenterte hun.
Ekte inkludering
Stortingsrepresentant for KrF, Bjørg Tørresdal, fikk siste ordet. Hun mente man må kunne ha en balanse mellom toleranse og tro, og viser til KrFs praktiske politikk.
– Vi har alltid gått inn for en særstilling for kvinne/mann-ekteskap, samtidig som vi tar avstand for alle former for diskriminering av homofile.
Ifølge Tørresdal er det å møtes på halve veien til seriøs debatt den eneste måten å komme seg videre på, både for kristne, muslimer og andre grupper i det nåværende Norge.
– For oss som bor i et demokrati så er det lov å ha forskjellige meninger, og skal man leve i et inkluderende samfunn så har vi ikke noe annet valg enn å akseptere hverandres syn.
