Notis

– Ikke-vestlige menn må ta et krafttak

NRK melder at samtlige 41 anmeldte overfallsvoldtekter i årene 2006-08 involverer en ikke-vestlig gjerningsmann. I følge leder Hanne Kristin Rohde ved Oslo-politiets volds- og sedelighetsseksjon er gjerningspersonene relativt unge menn som kommer fra andre land. De er ofte asylsøkere og kommer ofte fra traumatiserte land eller land med et helt annet kvinnesyn enn vi har i Norge. Det er menn med kurdisk eller afrikansk bakgrunn som dominerer statistikken, og politiet mener det trengs mer forebyggende arbeid blant menn med innvandrerbakgrunn. Uakseptabelt og forkastelig, mener stortingspolitiker Akhtar Chaudhry (SV). – Voldtekt er det verste krenkelse en person kan oppleve etter drap. Derfor er det ekstrem alvorlig å bli utsatt for voldtekt. Overfalsvoldtekt fratar i tillegg kvinner deres demokratiske rettigheter i form av de blir redde for ferdes når de vil der de vil i det offentlige rom, sier Chaudhry. Chaudhry understreker at menn med minoritetsbakgrunn er individer, og står selv ansvarlige for sine handlinger.

Romanifolket er mest diskriminert i Europa

En undersøkelse gjennomført blant minoriteter og innvandrere i Europa avdekker at Romanifolket er den minoriteten som er mest utsatt for diskriminering. The Fundamental Rights Agency (FRA) i EU offentliggjorde forrige uke den første undersøkelsen som kartlegger omfanget av diskriminering og rasistisk kriminalitet rettet mot immigranter og etniske minoriteter i Europa. Undersøkelsen avslører at diskriminering, trakassering og rasistisk vold er mye mer utbredt enn offisiell statistikk viser. Én av to respondenter sier å ha opplevd diskriminering i de siste 12 månedene. Romanifolket opplever diskriminering på alle områder viser undersøkelsen. Avhengig av land, varierer tallet fra 66 til 92 % av romanifolket som sier de har opplevd diskriminering, og som ikke har rapportert dette til en myndighet. 65 til 100 % av romanifolket mener de ikke har tillit til politiet og rettsvesenet. Det anslås at det bor ca 12 millioner romanifolk i EU. 

Statsminister: – Det er grenser for mangfold

Det skal være lov å peke på problematiske sider ved det flerkulturelle Norge uten å bli stemplet som rasist, sier statsminister Jens Stoltenberg. Det er to feller vi må unngå å havne i, sier han til Dagbladet. – Den ene er å stemple hele grupper, som for eksempel muslimer, fordi én muslim gjør noe galt. Den andre er at vi av frykt for å stemple grupper unnlater å kritisere enkeltmennesker. Vi må ta folks uro og usikkerhet på alvor. Man er ikke rasist selv om man føler uro overfor det fremmede, sier han. Statsministeren sier at Arbeiderpartiet er forberedt på en integreringsdebatt fordi integrering er viktig, og at dette ikke er hverken en vinnersak eller en tapersak for partiet. – Ap er for mangfold, men vi er helt krystallklare på at det er grenser for mangfoldet. Vi aksepterer ikke at religion og kultur brukes for å begrunne kvinneundertrykking og brudd på norsk lov, sier han til avisen.

Norskpakistaner skaper historie og kontrovers

Ghufoor Butt lansere et nytt politisk parti. Lettere familiegjenforening, obligatorisk morsmålsundervisning til de seks største innvandrergruppene, Norge ut av Afghanistan, lavere skatter, forbud av religiøse karikaturer og homofil praksis og imamer på statslønn. Slik vil hverdagen i Norge bli hvis Ghufoor Butt og hans nyopprettede Independent Labour Party (ILP) får det som de vil, skriver dagbladet.no. Butt er en stor kjendis i det norskpakistanske miljøet. Han har spilt i tjue pakistanske filmer, vært politisk journalist og i sine yngre dager tjenestegjorde han i krigen mot India i 1965. Her hjemme er han best kjent for å ha sultestreiket mot flyselskapet PIAs høye billettpriser mellom Norge og Pakistan i 2006. Den 28. april reiser Butt til Pakistan for å lansere det nye partiet. ILP, som skal stille med egen Oslo-liste i årets stortingsvalg, ønsker å gjøre familiegjenforening enklere og fjerne kravet om 270 000 kroner i året for å kunne få brakt en ny ektefelle til landet. I tillegg går partiet inn for å gi automatisk norsk visum til alle som gifter seg med en norsk statsborger. – Vi synes slikt er urettferdig overfor unge norskpakistanere som er i etableringsfasen, sier Butt.

Kultur

Radio Latin-Amerika mister allmennradiokonsesjon

Den 2. juni 2008, ble Radio Latin-Amerika tildelt konsesjon til å drive allmennradio i Oslo, men denne ble så trukket tilbake av myndighetene. Radio Latin-Amerika reagerer sterkt på behandlingen radioen har fått. På grunn av blant annet uenighet om definisjonen av lokalstoff ble konsesjonene utlyst på nytt igjen. Og samtlige aviser søkte på ny, og denne gangen mistet Radio Latin-Amerika konsesjonen. Radio Latin-Amerika mener at det ble begått feil ved reutlysningen, da øvrige lokalradisøkere fikk innsynn i vår søknad, der de blant annet kuune se vårt sendetilbud, skriver Hans Dahle, daglig leder for Radio Latin-Amerika i en pressemelding. – Som nisjeradiokonsesjonær – som er den type konsesjon vi må godta, følger en del restriksjoner.  Dette innebærer at vi må muligens bytte frekvens og dele kanal med flere konsesjonærer.  Det satt begrensing i radioens inntekt fra sponsor- og reklamesalg til maksimum er kr. 135 000. Videre mister radio Latin-Amerika konsesjonen til senderanlegget på Branfjell ved Ekeberg samt konsesjonen til beredskapsenderen i Maridalsveien 3, skriver han videre. Dahle reagerer sterkt på måten radioen blir behandlet på. – Vi synes at Radio Latin-Amerika har fått en urimelig behandling av myndighetene, særlig etter ”Mangfoldsåret 2008”.  Minoritetsradioene har i over 15 år krevd å få en egen frekvens i hovedstaden som kan dekke Oslo og de nærmeste områder, understreker han.

Utenriksministre fra EU til Sri Lanka
Sverige, Storbritannia og Frankrikes utenriksministre besøker Sri Lanka onsdag. Utenriksminister i Norge Jonas Gahr Støre reiser ikke. «Utenriksminister David Miliband, sammen med sin franske kollega Bernard Kouchner og sin svenske kollega Carl Bildt, vil besøke Sri Lanka onsdag», skriver det britiske statsministerkontoret i en pressemelding søndag. Det er uklart om reisen skjer på oppdrag for EU eller ikke. Colombo-regjeringen avfeide søndag en ensidig våpenhvile fra LTTE-geriljaens side som en «vits», og krever at LTTE overgir seg. Erklæringen om våpenhvile kommer samtidig som FNs humanitære leder, John Holmes, er i møter med regjeringen for å få den til å tillate at hjelpearbeidere slipper til på leirene som de sivile blir plassert i etter at de kommer ut fra konfliktområdet.

Advarer mot snik-generalisering
På Arbeiderpartiets landsmøte lanserte utenriksminister Jonas Gahr Støre Frp driver med “snik-generalisering”.Støre, som er stortingskandidat i Oslo, byen som enkelte i Frp hevder vil være ikke-norsk dominert i løpet av noen tiår, vil ha kamp om virkelighetsbeskrivelsen som serveres. – Mange av sakene som Fremskrittspartiet peker eller har pekt på, er viktige saker og reelle utfordringer, sier han. – Men feilen, er at de får det som gjelder noen få enkelte til å høres ut som det gjelder alle. Det er det jeg mener med snik-generalisering. Det resulterer bare i grobunn for frykt og mistro.

Norge sender asylsøkere til slummen
Utlendingsnemnda (UNE) besluttet å gjenoppta overføring av asylsøkerne til Hellas, til tross for at landet ble anklaget for brudd på rettighetene til asylsøkerne. Samtidig meldes det om flere hundretalls mindreårige afghanske flyktninger overlatt til seg selv i Paris. Mange afghanske asylsøkere kommer gjennom Tyrkia til kystområdene i Hellas hvor de etablerer egne slumområder. FNs høykommissær for flyktninger og NOAS har vært svært kritiske til asylretur til Hellas.

IKEA støtter minoritetsskoler i Vietnam
UNICEF og IKEA samarbeider om å støtte barneskolen Ban Pho, i Lao Cai provinsen i det nordlige Vietnam. Det er Hmongfolket, en av Vietnams 53 etniske minoritetsgrupper, som bor i dette området. Tiltakene fokuserer på tospråkelig undervisning og redusering av skolepenger og er spesielt opptatt av å sikre skolegang for jentene. I tillegg til penger til driftstøtte, som gjør det utvidede tilbudet med tospråkelig opplæring mulig, er det også bygget en egen latrine for jenter og lekeplass. Fokuset i prosjektet er å holde etniske minoiritetsbarn- og spesielt jentene i skolen. Selv om Viet-folket i VIetnam utgjør mellom 85 og 90 prosent av landets befolkning, lever det også 53 andre etniske minoritetsgrupper i landet. De fleste av disse lever i stor fattigdom, ofte isolert fra resten av samfunnet.