Kunstner: - Burde satset mer på frivillige

Mangfoldsåret 2008 best for de etablerte

Mangfoldsåret 2008 fikk 36,2 millioner, men det er uenighet om den offisielle satsingen på kulturelt mangfold var vellykket. Nå er det lagt frem et forslag om at grunnlovsjubileet i 2014 også skal ha flerkulturelle perspektiver.

Talspersoner fra forskjellige innvandrermiljøer har vurdert Mangfoldsåret som “naivt” og med liten vilje til å ta opp temaer som ekskludering og diskriminering.

Kunstner og akademiker Lavleen Kaur har vært en av de som har debattert satsingen. Hun har etterlyst et sterkere fokus på frivillige organisasjoners innsats og kompetanse.

– Institusjons-Norge ser ut til å ha forholdt seg til noen få etablerte flerkulturelle grupper som allerede er markante, og dermed ha gått glipp av den enorme kompetansen som finnes ellers i feltet.

Mer midler: Bente Møller sier til Utrop hun gjerne skulle hatt ti millioner mer å rutte med, men at det viktigste er å få de store institusjonene til å ta mangfoldet inn i sine langsiktige strategier.
ARKIVFOTO: Henrik Kreilisheim

Institusjons-Norge ser ut til å ha forholdt seg til noen få etablerte flerkulturelle grupper.

Lavleen Kaur

Hva kunne man gjort annerledes?

– I etterpåklokskapens lys er det alltid mye som kan pekes ut som burde vært gjort annerledes. Jeg hadde fryktet på forhånd at Mangfoldsåret skulle ende opp med å bli et sirkusår. Utfordringen fremover blir å inkludere flere.

Burde gjort mer for de små
Bente Møller, som var nasjonal koordinator ved Mangfoldsåret 2008, skjønner til en viss grad kritikken.

– Vi ser på dette som en kritikk av mandatet for satsingen, en satsing som nettopp var knyttet til de store institusjonene og kulturlivet.

Synes du at man fra Mangfoldsårets side gjorde nok for de “ukjente”, selv under et avgrensende mandat?

– Vi skulle gjerne hatt mer penger som kunne gått til grasroten blant norske minoritetskunstnermiljøer. Med budsjettet vi hadde, måtte vi rett og slett gjøre prioriteringer, sier Møller.

Har potensiale
I rapporten lagt frem for avtroppende kulturminister Trond Giske i juni har Møller og de andre tilknyttet prosjektet blant annet anbefalt at grunnlovsjubiléet, som skal avholdes i 2014 skal ha et flerkulturelt perspektiv. Hun mener det ikke er gitt at Mangfoldsåret vil ha en varig effekt.

– Skal dette skje langsiktig, kan vi ikke vente på at ting skal gå av seg selv. Vi er fra starten av nødt til å jobbe med barn og unge, og ser allerede resultatene ved at stadig flere med flerkulturell bakgrunn rekrutteres på forskjellige nivåer i kultur-Norge.

Å skape det “Nye Norge”
Skuespiller Veronica Salinas var godt fornøyd med fjoråret og kunne gjerne tenkt seg å ha flere mangfoldsår.

– Et slikt tiltak ga oss muligheten til å jobbe sammen og til å komme til en forståelse av ulike identiteter. Vi fikk oppleve at identitet er et resultat av ulike livserfaringer og felles dialog.

Salinas mener slike prosjekter, uansett politiske føringer, fører til at Norge blir nødt til å definere seg selv på nytt.

– Norge er noe helt annet nå enn for ti-tjue år siden. Mange nye stemmer
har kommet til og har etablert seg her. Kulturen gir oss muligheten til både å le av hverandre, men samtidig også ta hverandre på alvor, mener norsk-argentineren.

FAKTA:

Mangfoldsåret 2008 var regjeringens markering av at kulturlivet i Norge i større grad enn i dag skulle gjenspeile kulturelt mangfold. Satsingen skulle omfatte hele kulturfeltet, fra frie grupper til de tradisjonelle institusjonene. Et sekretariat med tre ansatte ble etablert av Kulturdepartementet.

Tusen aktiviteter ble registrert på nettsiden www.kulturmangfold.no, hvor aktørene selv la inn sine planer. 36.2 millioner kroner ble tilsammen bevilget til prosjektet.

(kilde: wikipedia.no)