Småbyjente på frifot i Oslo-trafikken

Full fart: Det gjelder å være på hugget i storbyens krevende trafikk. Det har vår spaltist fått erfare
Foto: Flickr
Som ny i Oslo, og oppvokst i småbyen Horten, har jeg skjønt at jeg må bli tøffere i kollektivtraffikken. Jeg må passe meg for råkjørere som ikke har respekt for lover og regler på veien, og skjønne at selv om det er rød mann kan jeg krysse gaten, hvis det ikke kommer trafikk mot meg.Med kaffekopp i hånden, løpende med åpne skolisser, øynene tunge som bly ennå, løper de fleste b-menneskene som meg for å rekke kollektivtraffiken. Jeg kommer til bussholdeplassen og til min forundring er jeg den første der, jeg stiller meg der jeg tror bussen vil stoppe, i håp om å være førstemann i køen.Litt lengre bort kommer en jente med åpne skolisser og kaffekopp løpende bort til holdeplassen, hun stiller seg bak meg. Etter hvert kommer det flere haltende etter.I det jeg ser et lite hint av bussen, prøver jenta bak meg å snike foran meg, og det klarer hun fint. Lille meg blir nummer to i køen, men jeg bestemmer meg for at sånn burde jeg ikke finne meg i. Jeg smiler og stiller meg foran henne igjen, og hun himler med øynene. Bussen stopper og jeg setter meg smilende og seriende inn.Bussen svinger til venstre og bekymringen begynner å gnage enda mer.–  Å, nei jeg har tatt feil buss, etter en halvtime blir jeg klar over realiteten.Går bort til bussjåføren og forteller han om min dumhet. Irritert stopper han bussen og peker bort gjennom frontruta til en t-banestasjon. Jeg går ut av bussen, bussen kjører forbi og jeg ser opp og gjennom vinduet sitter hun samme jenta og gliser. Tøff i kollektivtrafikken vil jeg aldri bli, jeg vil nok forsette å ikke krysse veien når det er rød mann selv om det ikke finnes en sjel ute på veien. Som ny i Oslo må jeg lære meg et nytt sett med normer og regler, men jeg velger bare å lære de som virker fornuftige.

Som ny i Oslo, og oppvokst i småbyen Horten, har jeg skjønt at jeg må bli tøffere i kollektivtraffikken. Jeg må passe meg for råkjørere som ikke har respekt for lover og regler på veien, og skjønne at selv om det er rød mann kan jeg krysse gaten, hvis det ikke kommer trafikk mot meg.Med kaffekopp i hånden, løpende med åpne skolisser, øynene tunge som bly ennå, løper de fleste b-menneskene som meg for å rekke kollektivtraffiken. Jeg kommer til bussholdeplassen og til min forundring er jeg den første der, jeg stiller meg der jeg tror bussen vil stoppe, i håp om å være førstemann i køen.Litt lengre bort kommer en jente med åpne skolisser og kaffekopp løpende bort til holdeplassen, hun stiller seg bak meg. Etter hvert kommer det flere haltende etter.I det jeg ser et lite hint av bussen, prøver jenta bak meg å snike foran meg, og det klarer hun fint. Lille meg blir nummer to i køen, men jeg bestemmer meg for at sånn burde jeg ikke finne meg i. Jeg smiler og stiller meg foran henne igjen, og hun himler med øynene. Bussen stopper og jeg setter meg smilende og seriende inn.Bussen svinger til venstre og bekymringen begynner å gnage enda mer.– 
Å, nei jeg har tatt feil buss, etter en halvtime blir jeg klar over realiteten.Går bort til bussjåføren og forteller han om min dumhet. Irritert stopper han bussen og peker bort gjennom frontruta til en t-banestasjon. Jeg går ut av bussen, bussen kjører forbi og jeg ser opp og gjennom vinduet sitter hun samme jenta og gliser. Tøff i kollektivtrafikken vil jeg aldri bli, jeg vil nok forsette å ikke krysse veien når det er rød mann selv om det ikke finnes en sjel ute på veien. Som ny i Oslo må jeg lære meg et nytt sett med normer og regler, men jeg velger bare å lære de som virker fornuftige.

Kjøp abonnement eller logg inn for å lese videre!

Tidligere abonnenter: Hvis du er abonnent fra før bruker du epostadressen som brukernavn. Passordet er: utrop

Nye abonnenter: Du bruker passord og brukernavn som du registrerte abonnementet med for å logge inn.