Forfulgt etter utsendelse fra Norge

Syriske kurdere kjenner det på kroppen å være motsander av Baath-partiet og Assad-familiens makt over statsapparatet.

– Abdulkarim Hossein befinner seg nå i Tyrkia, hvor han har henvendt seg til FNs høykommisær for flyktninger (UNCHR). Han har fått beskjed om at han vil bli intervjuet av UNCHR om cirka to måneder. Han sover nå på gata og har fått tilsendt tusen kroner av en venn fra Norge, men det vil ikke vare lenge, forteller Sherwan Omer fra Foreningen for syriske kurdere i Norge.

Det bes om bistand fra den norske ambassaden. Etter fire år i Norge er han på flukt igjen.

Syria har lenge vært et brutalt diktatur og fengsling og tortur av mennesker som er kritiske til makthaverne, forekommer ofte.

– Hosseins familie gikk også i skjul for ti dager siden. Syrisk sikkerhetspoliti oppsøkte dem hjemme, ifølge Omer.

– Mishandlet
Abdulkarim Hossein ble tvangsutsendt fra Norge til Syria den 19. august. Syriske migrasjonsmyndigheter arresterte ham umiddelbart etter ankomst og plasserte ham først i migrasjonsmyndighetenes fengsel Bab Musla. Derretter ble han overført til sikkerhetspolitiets fengsel Al Faiha, som er kjent for grove overgrep mot aktive motstandere av staten.

– Han ble frisatt av sikkerhetspolitiets fengsel Al Faiha, forteller Omer.

Omer hevder at Hossein har blitt utsatt for grov tortur i fengselet og at det er utstedt en ny arrestasjon på Hossein. Politiet påla ham å melde seg for fengselet innen 24 timer.

– Hossein sier at han har blitt kraftig mishandlet, han gråt under samtalen med meg, forteller Omer.

Omer opplyser at Hossein nå har gått i skjul. Han vil søke om asyl hos den norske ambassaden. Hossein har vært politisk aktiv både i Syria og i Norge og jobbet med å opplyse om menneskerettighetsbrudd som skjer i Syria.
Foreningen for syriske kurdere i Norge har lenge vært i søkelyset til den syriske staten.

Godkjent dokumentasjon
– All dokumentasjon og opplysningene om arrestasjoner på Abdulkarim Hossein ble verifisert og godkjent av UDI og utlendingsnemda. Men likevel fikk Hossein avslag på oppholdssøknaden, ifølge Omer.

Brutalt diktatur
– Syria har lenge vært et brutalt diktatur og fengsling og tortur av mennesker som er kritiske til makthaverne, forekommer ofte, forteller Rune Berglund, kommunikasjonsansvarlig ved Antirasistisk Senter.

Berglund forteller at menneskerettighetsbruddene i Syria har blitt stadig mer alvorlige.

Amnesty rapporterer
Amnesty International har mottatt mange rapporter om tortur og mishandling fra fengselet Al Faiha. Hossein fikk ikke treffe advokat eller familie.

Hossein kom til Norge fra Syria i februar 2006. Han søkte asyl, men søknaden ble avslått. Han har vært nestleder i en organisasjon i Norge som arbeider for å øke kunnskapen om situasjonen til den kurdiske minoriteten i Syria, skriver Amnesty.no

Norske myndigheter avslo Abdulkarim Hosseins asylsøknad med den begrunnelse at han sannsynligvis ikke ville bli utsatt for overgrep ved retur til Syria. Amnesty mener norske myndigheter har et ansvar for å gjøre alt som står i deres makt for å sikre at Hussein blir løslatt.

Vurdering av søknader
– Når det gjelder praksis, vurderer vi asylsøknader fra Syria ut fra Flyktningkonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, forteller Åsmund Eide, kommunikasjonsrådgiver ved UDI.

Han forteller at UDI legger til grunn at politisk aktive kurdere i Syria er en utsatt gruppe. UDI følger i utgangspunktet FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) sin anbefaling om ikke å returnere politisk aktive kurdere til Syria.

Fakta:

Av Syrias befolkning utgjør kurdere cirka ti prosent, og de bor i de nordlige områder i Syria.

Syriske myndigheter anerkjenner ikke kurderne som etnisk minoritet. Kurdisk språk ikke tillatt brukt offentlig.

Foreldre må søke tillatelse for å gi sine barn kurdiske navn. Under folketellingen i 1962 ble 120 000 kurdere fratatt sitt syriske statsborgerskap og pass. I dag utgjør disse og deres etterkommere mer enn 300 000 statsløse personer.

De har ingen av rettighetene som ligger i et statsborgerskap, utdannelse eller stemmerett.

Baath-partiet: Arabisk politisk parti stiftet i i Syria i 1941. Partiene i den Baath-partistyrte paraplyen National Popular Front (NPF) sitter i parlamentet, men har ingen betydelig rolle i syrisk politikk. Et fåmannsvelde av felles økonomiske, politiske og familieinteresser styrer Syria. Betydningen av familiære bånd er ofte avgjørende for muligheten til politisk innflytelse.

Assad-familien: I 1970 tok Hafez Assad fra Baath-partiet makten. Assad samlet all makt i sine hender. Landet ble et diktatur med en personkult rundt Assad. I 2000 ble sønnen Bashar Assad president.

Kilder:  Landinfo.no og Foreningen for syriske kurdere i Norge.