Normer og den slags

Alle samfunn har et sett av regler som regulerer vår sosiale samhandling. Uansett om det er samhandling med mennesker vi kjenner eller ikke. Disse reglene kan deles i to. De første er vedtatte og nedskrevne regler, gjerne i form av lover og forskrifter. De andre er uskrevne regler, som ikke er vedtatt i Stortinget slik […]

Alle samfunn har et sett av regler som regulerer vår sosiale samhandling. Uansett om det er samhandling med mennesker vi kjenner eller ikke. Disse reglene kan deles i to. De første er vedtatte og nedskrevne regler, gjerne i form av lover og forskrifter. De andre er uskrevne regler, som ikke er vedtatt i Stortinget slik som de tidligere nevnte lover og forskrifter. Disse andre, uskrevne reglene kalles for normer. Noen ganger blir de kalt for sosiale normer (i og med at det handler om sosial samhandling). En norm er en forventning om noe, for eksempel om en spesifikk atferd i en gitt situasjon. Når jeg møter en venn, eller en bekjent på gaten, så hilser jeg. Det forventes at jeg hilser. Det kan kalles en norm. En annen norm kan være at jeg ikke sitter med føttene på setet på t-banen.

Mann med hatt
Så har det seg slik at disse normene ikke er bestemte og faste til enhver tid. Normer forandrer seg over tid, akkurat som samfunnet forøvrig. For eksempel var det tidligere vanlig blant menn å bruke hatt. Da skulle man løfte på hatten og hilse på folk en møtte. I hvert fall hvis en mann med hatt møtte en kvinne. Nå er det ikke mange menn som bruker hatt lenger, så da ville det blitt rart om man løftet på hatten og hilste på kvinner en møtte. Kanskje ungdommen skulle begynne å løfte på capsen. Eller kanskje ikke.

I tillegg er normer stedsbestemte. Det finnes andre normer for sosial samhandling i Norge enn i Pakistan, Frankrike eller USA. Men det er også forskjellige normer innenfor Oslo for eksempel. Det er forskjellige normer for sosial samhandling blant ungdommer og voksne. Det er forskjellige normer i de forskjellige sosiale og økonomiske klasser, for eksempel på Østkanten og Vestkanten i Oslo. Normene er forskjellige fra bygd til by.

Begynne på nytt

Ofte når en kommer til et nytt sted så opplever en å tråkke i salaten både en, to og kanskje til og med tre ganger. Det skjer nettopp fordi en ikke kjenner til normene som gjelder på det nye stedet. Men etter hvert, forhåpentligvis, blir en sosialisert inn, lærer seg normene som gjelder og glir inn i samfunnet. Gjennom oppveksten blir vi sosialisert inn i det samfunnet vi vokser opp i. Vi lærer oss normene, de sosiale kodene som til enhver tid er gjeldende. Så når en flytter til et nytt land så må en begynne på nytt igjen. Da må en begynne med blanke ark og bli sosialisert inn i det nye samfunnet.

Framover vil du kunne lese tips, råd og reprimander i denne spalten for hvordan en bør (i fleste tilfeller skal) oppføre seg.

Skikk og bruk for alle
Men sosial samhandling er vanskelig. Det er ikke alltid like lett å vite hvordan en skal oppføre seg eller hvordan en skal omgås andre mennesker. Det blir sagt at en skal bruke sunt bondevett, hva nå det er. Jeg kunne klage, slik gamle menn ofte gjør, men det ville vært til ingen nytte. Derfor vil du framover kunne lese tips, råd og reprimander i denne spalten for hvordan en bør (i fleste tilfeller skal) oppføre seg og omgås andre mennesker. Det vil bli en slags veiledning til skikk og bruk. For selv om en, angivelig, er sosialisert inn i  et samfunn, så er det skremmende mange som ikke behersker den sosiale kodeksen.