Foto: regjeringen.no
- 22. juli-saken utfordret synet på utilregnelighet - 16.07.2021
- Salimi kritisk til økende segregering - 16.07.2021
- Festivalsjef til Likeverds- og mangfoldsutvalget - 16.07.2021
I nummer 15 skrev Utrop på kommentarplass at “Utlendingsnemdas (UNE) beslutning om å stanse retur av asylsøkere til Hellas er et positivt skritt i retning av mer medmenneskelighet i norsk asylpolitikk”. Beslutningen ble beskrevet som en “u-sving” i forhold til nåværende praksis og videre argumenterte kommentaren at “utsendingsstansen ville i praksis bety at samtlige asylsøkere som har fått avslag på sine søknader, men fortsatt er i landet, ville få bli.”
Ikke helt riktig, ifølge statssekretær i Justis- og politidepartementet, Pål Lønseth. Han er klar på at kravene om reelt beskyttelsesbehov og riktig identitet vil fortsette å være styrende i asylpolitikken.
– Her er det viktig å presisere at de som tidligere ville blitt returnert til Hellas etter Dublin-avtalen i stedet vil få realitetsbehandlet sin asylsøknad i Norge. Mange av disse vil få avslag. Folk vil bli returnert til opprinnelseslandet i stedet for Hellas, for eksempel til Irak og Afghanistan, og de som har et beskyttelsesbehov får bli i Norge.
Ingen endring for papirløse
Når det gjelder papirløse, mener statssekretæren ikke at det er grunnlag for å snakke om noen særlige endringer i forhold til dagens praksis.
– Regjeringens politikk overfor de såkalte papirløse ligger fast. Personer som har fått endelig avslag på sin asylsøknad, men som det er utfordrende å uttransportere på grunn av tvil om deres identitet, vil ikke få opphold i Norge slik flere organisasjoner har krevd, sier Lønseth.
