Innvandrermann med barn i magen

Alt kan skje: Hvordan reagerer folk når en mann med barn i bæresele dukker opp her?
Foto: Flickr
En mørk mann med et barn i magen på vestkanten. Og hvordan reagerer folk da?
0Shares

Jeg er blitt far til en datter som nå er ti måneder gammel. Jeg bærer henne ofte i bæresele og bor i den vestlige delen av Oslo. Jeg tar ofte trikk eller t-bane og er ofte ute blant folk.

Barn sjarmerer alle i alle aldre. Machomannen som satt rett foran oss på trikken, begynte å smile da barnet mitt stirret på ham. Han myknet opp og pustet ut.

Smilende kvinner
Jeg kan bekrefte at en mann som går rundt i byen med et barn tiltrekker damer. De smiler, holder blikket lenger, noen snakker til oss. Jeg tror de blir fascinert. Jeg må jo bryte alle de vante oppfattelsene om innvandrere og menn. Jeg er en innvandrermann, som bærer barnet som en kenguru gjør.

Dere innvandrere vet jo ikke hvordan man kler seg for slikt klima.

Kulturelle forskjeller
Enkelte ganger er det så fult på trikken at folk må stå. Og hva skjer når en mann kommer på trikken med et barn? Vil folk reise seg? Vel, det blir komplisert. For nordmenn er generelt sjenerte. Så sjenerte at de ikke vil skille seg ut. Jeg og min datter har rukket å reise til en rekke land, og bare litt lenger sør i Europa merker man forskjellen. Folk reiser seg, hjelper med døra, og i enkelte land trenger jeg ikke en gang å stå i kø, jeg får komme først. Jeg trenger ikke å reise til et annet land, hvis jeg tar t-banen mot østkanten er forskjellene påfallende. På t-banene som går mot østlige bydeler, hvor det ofte er svært mange innvandrere, vil folk uten tvil reise seg.

…og kjønnsforskjeller
Men kvinner er kvinner uansett etnisk bakgrunn. Dette fikk jeg oppleve da jeg var på buss en dag i desember. Det var veldig kaldt ute, kanskje minus ti grader. Da vi satt oss ned på bussen, kom det en dame. Hun spurte om jeg snakket norsk, jeg svarte ja. Hun sa at hun var jordmor og visste mye om småbarn. Hun skjelte meg nesten uten fordi barnet ikke var kledd godt nok. Jeg var glad for at folk brydde seg. Det er bra. 

– Dere innvandrere vet jo ikke hvordan man kler seg for slikt klima, sa hun.

Akkurat det var vanskelig å svelge. For bare noen holdeplasser senere, etter at jordmoren hadde gått av bussen, kom det en dame med et barn som var nesten identisk kledd som mitt barn.