Istanbul: Motsetningsfylt kulturmetropol mellom øst og vest

Prutekrig og teppebomber

Lyspunkt: Lampegaten i Istanbuls gamle basar, Kapali Carsi.
Foto: Tove A. Andersson
Basarene skal oppusses for 680 millioner kroner og shoppingfestivalen i Istanbul varer 40 dager, fra 18. mars til 26. april. Her møter du kanskje nobelprisvinneren Orhan Pamuk blant krydderduft og vannpiper. Forfatteren er nemlig opptatt av gjenstander. Den siste boken ”Uskyldens museum” har blitt – museum.

Istanbuls største basar er som ei maurtue, millioner yrer inn og ut av de buede inngangene. Hver fløy er viet sin profesjon, like velordnet som de små nevnte skapningene. Grand Bazaar, eller Kapali Karsi, den tildekkede basar, byr på lukt og lyd, suvenirer i keramikk – som dessuten er brukbare, kobber, 14 karat gull og for øvrig tenkelig og utenkelig. Mehmet Erobreren reiste den nåværende basaren i år 1400. Jeg ser ikke snurten av forfatteren, men han sitter sannsynligvis på yndlingskafeen.

Pruteskole
Vi elsker det – fordi det der og da gir en følelse av å være med på å bestemme prisen. Vi hater det – fordi vi får følelsen av å ha blitt rundlurt. Vi snakker selvsagt om pruting. Det er vanskelig for oss som bor i nord å fastsette en vares verdi der og da. Skandinaviske borgere er ikke vant til at kjøp og salg er relasjon mellom mennesker. For oss handler det om å kjøpe en vare, ikke et vennskap.

Jeg sitter på en pute i en butikk og ser på fargerike kelimer, føler meg teppebombet, på en god måte. Vi snakker om selgerens nyfødte sønn, om den antikke puten han har fått av sin farmor, og vi omregner euro til kroner, drikker te, hygger oss – og takker – uten noe kjøp denne gang. Kanskje ga han meg opp. Kanskje tror han jeg kommer tilbake i morgen. Han ønsker oss god reise hjem. Gullsmeden nærmest hovedporten reparerer ringen min uten betaling. Jeg blir forlegen. Utenfor virrer et utall «guider» og selgere som vil vite hvor jeg kommer fra: Tysk? Dansk? Spørsmålene har sin funksjon. Raskt omregnes din valuta i hodene. Du gjør best i å holde munnen lukket med syv segl. Jeg har sett noen vakre glass. De er priset og gjør meg usikker. Jeg tar sjansen.

Farger i fleng: Har man ikke råd til et kunstverk på veggen…
Foto : Tove A. Andersson

Jeg tar sjansen, ser selgeren rett inn i øynene og tar initiativet.

Åtte barn
– Ne kadar? spør jeg og kjenner at jeg har kontroll.

På en snurr: Et av Tyrkias mange sjarmerende ansikter.
Foto : Tove A. Andersson

Selgeren berømmer min uttale og lyver på seg åtte barn. Jeg lyver på meg tyrkiske aner. Han gir meg en lavere pris og redder ansikt ved å erklære at det er «spesialpris like før stengetid». Han vil bare bli ferdig og gå hjem til kona. Jeg kunne selvsagt betalt det som står på prislappen, men hvorfor skal jeg gå glipp av leken, praten og et rykende varmt glass svart tyrkisk te? Eplepulverte er lure-te. Litt lengre ned står en eldre mann med bønnelue på hodet og hytter med neven over prisene. Jeg er sikker på at han gir turister som overbetaler skylda.

156: Opphengt: Tyrkia er å komme til veskehimmelen.
Foto : Tove A. Andersson

Om du går du etter lukten av nykvernet pepper, malt kanel, tørket chili og timian, kommer du til krydderbasaren ”Den Egyptiske Basar” eller ”Misir Carsisi” på tyrkisk. Navnet forklares med at varer ble sendt herfra til Egypt. Her kan du lukte på og se på alle kryddersortene i fred og ro. Du finner også kaféer, som for eksempel den berømte Mehmet Efendi Coffee Shop i basarens vestlige hjørne. I denne byen har Orhan Pamuk åpnet et museum ”Museum of Innocence”, med gjentander fra boken med samme navn. Gjenstandene er nøkler til byen, til de tidligere beboerne og en inngang til boken. Prosjektet har vært planlagt i ti år, men ble først en realitet ved hjelp av The Istanbul 2010 European Capital of Culture Agency.

Foto : Tove A. Andersson

Vandrende lommebøker
Noen stiller seg spørsmålet om det er etisk riktig å prute.

– Det er ikke nødvendig hos meg, sier Meltem. I noen byer langs kysten er det bestemt at varene skal prises. – Jeg gidder ikke å leke prutekrig, mumler hun og byr meg på enda et glass svart, tyrkisk cay (te).

For meg er hun en sliter, en som har tilegnet seg språkkunnskaper og menneskekunnskap.
Jeg vet ikke om det er skuespill, men hun påstår at turistene først og fremst er mennesker, ikke vandrende lommebøker. Semih arbeider ikke i basarene, men er uenig.

– Selvfølgelig skal turister prute, men de skal betale mer, for de har mer, sier han.
Mange turister mener det er okey å betale femti kroner for et par jeans, selv om den tyrkiske konen ved siden av deg får den for tretti. Men snart har du lært triksene og unngår øyekontakt mens du fortsetter inn i basarene. Men så får du øye på noe du bare må ha med hjem. Det banker litt ekstra bak ribbeina. Du vil ikke bli for ivrig. Vil ikke angre. Vil ikke signalisere at du mangler fornuft. Eller at du er arrogant. Jeg tar sjansen, ser selgeren rett inn i øynene og tar initiativet:

– Jeg gir ti euro.

Jeg vet han vil by meg på en kopp te, jeg vet vi skal møtes på midten av et ennå ukjent beløp, men ikke før jeg har satt meg ned og hvilt føttene. Fornøyd med at dagens fangst er halt inn på et par timer, kjenner jeg magen murre. Et arabisk ordtak sier at mange avtaler er kommet i stand over et godt måltid. Like ved Sultanahmet, kjent som den Blå Moske, sitter en kvinne fra Malatia og lager min yndlingsrett, manti, hjemmelaget pasta med hvitløk og yoghurtsaus. Ungdommer sitter henslengt på kelimer, røyker vannpipe og småkysser. Stedet serverer ikke alkohol på grunn av sin beliggenhet nær moskeen, men du kan få landets egne Cola Turka. Jeg spiser dondurma, en is til dessert. Det minner meg om ham som fortalte meg om hvordan han som barn jublet over den første snøen, løp ut og lagde harde kuler av snø, tilsatte ferskpresset sitron og nøt det første snøfallet som en snø-sorbet. Det forundrer meg at nobelprisvinneren Orhan Pamuk ikke beskrev dette i boka ”Snø”, men kanskje jeg ikke har lest nøye og langt nok.

Kjønnssegregering
Over meg strekker Bosporos-brua ut en arm mot Asia og Europa. 8002 minareter spidder skyene. De kan minne om at forfattere fremdeles blir satt i fengsel for å ytre seg negativt om landets historie, de kan minne om islams vakre kalligrafi og ornamentikk, kunstens språk. De kan vekke tanker om nytt og gammelt, om nord og sør, om polariseringer og EU-søknaden som noen er for og andre imot.

I det sekulære Tyrkia praktiserer fremdeles enkelte muslimer atskillelse av kjønnene. Man deler hjemmet i en kvinnedel, gjerne kjøkkenet, og et mannsdomene i den grad det er mulig. Kvinner som bærer det tradisjonelle hodeplagget med en hale slengt over skulderen lever sine dagligliv side om side med bare mager i Istanbuls gater. Kvinner har rett til abort, men bare på private og dyre klinikker.

Barene, shoppingsentrene, de moderne bydelene med de caffelatte-drikkende innbyggerne i Örtaköy, får oss til å glemme at verdens første kaffehus, med adgang kun for menn, oppsto her. Den tyrkiske kaffen er kjent som krutt for ganen. Mindre kjent er det at en kvinne før i tiden kunne forlange skilsmisse om hun ikke fikk drikke sin kaffe i fred.

Magedans og de dansende dervisjer er noe av det man kan få se i Istanbul. Jeg følger trikkeskinnene, forbi hotellene Orient Express og Romance, vil forbi keramikk og teppebutikkene, men føttene dras mot inngangen. Plutselig befinner jeg meg i en teppeoase og takker de høyere makter for at jeg har gått ut uten bankkort.

Prutekrigen er over.

Pruteskolen
Husk: Pruting er forhandling, ikke krangling. Du pruter for holde prisnivået nede for de som ikke har like tykk lommebok som deg.

1 – Prut i basarene, diskuter pris i butikkene.
2 – ”Fastpris” i basarene gjelder varer med prislapp, men du kan likevel få kvantumsrabatt.
3 – Ikke prut på en vare du ikke har tenkt kjøpe
4 – Unngå blikk-kontakt med selgere du ikke tenker handle med
5 – Svar høflig ”nei takk” og gjenta det om du ikke er interessert
6 – Ja takk til gratis drikke betyr ja takk til et kundeforhold
7 – Husk at selgeren har en jobb å gjøre
8 – Drikk aldri alkohol når du kjøper svært dyre tepper
9 – Du blir aldri lurt: du betaler det du har råd til
10 – Når du blir spurt om hvor mange dager du blir, sjekker selgeren stressbarometeret ditt. Mange handler ikke de første dagene.

Det sies at halv pris er en god handel, mens under 1/3-del er et røverkjøp. Når du har lært å prute, kan du ta med deg kunnskapen hjem. Skandinaver er for snille, men kan spare tusener i el-butikker, på kamera, kvantumsrabatt og i banker!

Fakta om Istanbul
Istanbul: ca. 15 mill. innbyggere
Valuta: YLT 
Religion: Islam
Hotell i Gamlebyen: Romance www.romancehotel.com, Orient Express www.orientexpresshotel.com. Pera Palace der Agatha Christie er nyrenovert og åpnet igjen i 2010.
Filmtips: Mot Veggen (Originaltittel: Gegen die Wand) – Brutal, varm og humoristisk. Annerledes om tvangsekteskap. Handlingen utspilles i Tyskland og Tyrkia.
Il Bagno Turco (italiensk) – Nydelig film om en som arver et Hammam i Istanbul. CD med samme navn.
Bøker: Orhan Pamuk: “Istanbul: byen og minnene”, selvbiografisk fra Tyrkias mest kjente nålevende forfatter. Nobelprisvinneren har også skrevet “Sne”: velskrevet roman med hijabdebatt, “Mitt navn er Rød”, “Det hvite slottet”, “Den sorte bok”, “Det nye liv” og i 2010 kommer The Museum om Innocence

Tips:
Må kjøpes: kart Pris: Prisene i Istanbul er lavere enn turistbyene langs kysten. Skal du handle noe dyrt, husk at selgeren plusser på sin kommisjon. Handler du direkte med eieren, kan prisen bli lavere. Vær oppmerksom på at du kan spørre om ”siste pris” med en gang.
Må oppleves: Topkapi, her er Kasikci-diamanten, Den blå moske, den eneste moskeen som har seks minareter. Moskeen har fått navnet sitt etter utsmykningen med 20 000 meget vakre Iznik-fliser, Hagia Sofia-kirken: fra moske til kirke. Museet for tyrkisk og islamsk kunst. Eyüpmoskén, vakkert moskékompleks ved Det gylne hornet. Istanbul fra Bosporos, shopping i Grand Bazaar, båttur på Bosporos. Hammam, det tyrkisk bad, for eksempel Cagaloglu i Sultanahmet. Magedans. De dansende dervisjer. Nargileh – vannpipe. Den beste kebaben skal finnes i Istanbul.

Adana kebap: marinert i sterk krydderblanding, serveres på spidd
Shish kebap: flat kebab på spidd
Döner kebap: roterende kjøtt som skavles av og serveres med yoghurtsaus
Iskender kebap: som over, men serveres i pita med tilbehør
Testi kebap: serveres i leirkrukke som knuses. Kjent i Kappadokia og Istanbul.
Tandir kebap: som navnet sier, tillages den i en tandoor, en leirovn og serveres med brød.

Tyrkisk alfabet: CÇŞĜÜ

C uttales som dj i norsk ”djinn”, C med hale uttales som tsj i ”chicken”, S med hale uttales som sk i norsk ”skinn”, U uttalles O og O uttales Å. Ü munner om en tysk U og G med hake forelenger vokalen eller oppfattes som en svakt guttural arabisk lyd.