Portrett: Scott Givot – Kulinarisk revolusjonær

Scott Givot
Foto: Henrik Kreilisheim
– Inkludering og fellesskap er ord som brukes ofte av politikerne, men handlingen som burde følge ordene uteblir, sier amerikanske Scott Givot, leder i International Association of Culinary Professionals. Som ble så fascinert av Norge etter et møte med Ingrid Espelid Hovig at han like godt flyttet hit.   
0Shares

Givot (57) har ledet foreningen siden 1989, og forteller at han lever etter mottoet “mat som kulturell møteplass med fokus på mennesket, fremfor profitten”.

– Opplevelsen og hele ritualet rundt middags- og matlaging er noe som finnes i alle kulturer, uansett hudfarge, religion og skikker. Gjennom maten oppdager vi vår hvordan kulturarv står i forhold til andre kulturer.

Norsk ikon ga flyttelyst
Givot er født og oppvokst i smeltedigelen Chicago, og har indiansk, fransk, russisk og ungarsk blod i årene. Han utdannet seg som kokk, og har jobbet i matbransjen i 25 år, blant annet som restaurantsjef. Han står bak hele sju kokebokutgivelser, som er oversatt til flere språk.

Scott Givot
Foto : Henrik Kreilisheim

En kan helt klart sammenligne situasjonen blant fattige i USA og enkelte ikke-vestlige innvandrergrupper her i Norge.

Tiden i matbransjen ser han på som en unik flerkulturell erfaring.

Scott Givot
Foto : Henrik Kreilisheim

– Skjebnen ville ha det til at jeg skulle bli kjent med norsk kokkekunsts fremste ikon, Ingrid Espelid Hovig, på et internasjonalt matseminar i Vancouver i 1991. Vi ble svært gode venner, og jeg ble betatt av det hun fortalte meg om norsk mat og norsk natur. Fem år senere jobbet jeg for henne i et annet lignende seminar, hvor vi viste frem tradisjonell og moderne norsk kokekunst. Det var da jeg bestemte meg for å flytte til Norge, noe jeg gjorde fem år senere. For meg ble Ingrid ikke bare en inngangsport til Norge og det norske; hun den dag i dag et stort forbilde og en levende legende.

Scott Givot
Foto : Henrik Kreilisheim

Lidenskapen er å lære bort
For norsk-amerikaneren er den største lidenskapen ved siden av mat å hjelpe folk med å bidra til lokalsamfunnet. Givot har blant annet vært involvert i EU-prosjekt “Health (A)ware”. Formålet er å lage en norsk modell for videregående skoler som gjør matkunnskap til en vesentlig komponent i undervisningen, og til et redskap for integrering av minoritetsgrupper i norsk kultur. I 2006 ble han belønnet med Top-10-pris for sin matbevissthetsinnsats blant unge flerkulturelle.

– Et sunt kosthold er spesielt viktig når man kommer til et nytt land og skal tilpasse matvanene. Stikkordet er å spise enkelt og energirikt når man skal i gang med å takle en ny og utfordrende hverdag, påpeker han med overbevisning i blikket.

Hvorfor har du så stort fokus på motivasjon og lidenskap i ditt daglige virke?

– Vi som er nykommere til Norge får muligheten til å nyte godt av den høye levestandarden og livskvaliteten i Norge, men ofte blir kvalitetene vi selv har – indre, ytre og profesjonelle – ikke anerkjent av storsamfunnet. Det er synd, fordi det er disse kvalitetene som har potensiale til å skape gjensidig integrering mellom etniske nordmenn og de ulike innvandrermiljøene.

For er det noe som irriterer Givot fælt, er det han ser på som storsamfunnets todelte væremåte overfor nykommerne.

– På den ene siden har vi politikere som ønsker seg at alle som kommer hit skal integrere seg raskest mulig og snakker velmenende om integreringspolitikk, men på den andre siden finner jeg veldig mange nordmenn som ikke er åpne overfor de nye. Vi må tenke bortenfor skillelinjer, og mat er med på å gi folk sjansen til å bli bedre kjent med hverandre.

Junkfood-inntoget
Noe som også bekymrer ham er hvordan Norge, som andre land i den vestlige verden, har mistet fokuset på matens samlende funksjon.

– Vår hektiske hverdag gjør at folk ikke i like stor grad som før setter seg sammen for å lage og nyte maten. Mange barn spiser alene foran tv-en, og mange voksne hiver i seg dårlig gatekjøkkenmat mens de stresser i vei fra det ene jobbmøtet til det andre. Søppelmatkulturen har dessverre fått et strupetak på oss alle.

Vil du si at mat er politikk for deg?

– Grunnet sykdom vil jeg si at jeg er mest militant på egne vegne. Jeg har nylig blitt diagnostisert med beinmargskreft og må være ytterst varsom med hva jeg spiser. Samtidig forteller jeg også mine elever og andre i omgangskretsen om at de er nødt til å passe på hva de får i seg. Det betyr ikke at man skal være fanatisk, men at man er bevisst på kvalitet og sunnhet. Det går an å både spise godt, kose seg og leve sunt.

Mot grådighet og snobberi

Givot mener det er de store multinasjonale matgigantenes grådighetspolitikk som har ført til at særlig de minst ressurssterke i den vestlige verden sliter med helsen.

– En kan helt klart sammenligne situasjonen blant fattige i USA og enkelte ikke-vestlige innvandrergrupper her i Norge. Dette er grupper som grunnet økonomi ikke har tilgang til gode råvarer og produkter og ernærer seg på gatekjøkkenmat og ferdigmat.

For å snu denne trenden mener han at vi i Norge må få flere restauranter i “mellomklassen”.

– Et særnorsk problem et at du sjelden eller aldri får god kvalitet med mindre du punger ut masse. Og vil du ikke betale, ender du opp på steder hvor matkvaliteten er halvdårlig og servicen står til stryk. Flere kvalitetsrestauranter med rimelige priser og en forbedring av servicekulturen i Norge er det absolutte drømmescenarioet.