Reformatoren

 
Foto: Are Vogt Moum
Irshad Manji vil reformere islam innenfra. Men hva gjør en reformator uten en reformbevegelse?

Det var kanskje mange som stiftet bekjentskap med journalisten og tv-personligheten Irshad Manji for første gang på underholdningsprogrammet Skavlan for noen uker siden. Men på kontinentet og særlig i USA har hun vært litt av en kjendis i flere år. Her i Norge har hun en fast spalte i ukeavisen Ny Tid.

Etter at hun skrev boka «The trouble with Islam today» i 2004, gikk det raskt oppover med karrieren. Tre år senere kom dokumentarfilmen «Faith without fear». I år er hun aktuell med en ny bok; «Allah, Liberty and Love». Som titlene antyder, er det ingen mørkemann vi har med å gjøre her. Snarere tvert om. Manji er en opplysningskvinne.

Etter sin kometaktige entré på den offentlige himmelen har canadiske Manji hatt sitt eget tv-program og holdt en rekke foredrag og deltatt i utallige debatter om en liberal reform av islam, også i den muslimske verden. Utrop møter henne på Litteraturhuset i Oslo. En liten, sped dame. Strålende blid og særdeles energisk. Intervjuet skal bli en intens affære.

Kritiserer autoriteter

Men først må journalisten pent sitte og snakke om alt fra Utrop, journalisten (Utrops utskremte) via Norge og fjorder til terrorangrep og mye annet. Hun har people skills, ingen tvil. Hun byr på kaffe, er interessert.

De såkalte «moderate» muslimske talsmennene er i virkeligheten ofte dypt konservative.

Irshad kom fra Uganda til Canada som treåring. Familien, som har pakistansk bakgrunn, var blitt tvunget ut av landet av diktatoren Idi Amin, som ville bli kvitt alle «fremmede» og gi landet til den opprinnelige, svarte befolkningen. Som barn hadde hun lange dager på Koran-skolen i Canada, men kom ifølge egen beretning etter hvert i konflikt med lærerne fordi hun stilte kritiske spørsmål.

I voksen alder har kritikk av autoriteter blitt en livsstil for Irshad. De siste årene har hun som åpent lesbisk ført en utrettelig kamp for det hun mener er en nødvendig revitalisering av den kritiske tradisjonen innen islamsk tenkning, den såkalte ijtihad. Ijtihad betegner en metode for å komme frem til beslutninger basert på islamsk lov (sharia) gjennom egen innsats (jihad) og uavhengig av alle lovskoler (madhhab) og lovtradisjoner (fiqh).  

Avslører mørkemenn
Jeg føler meg hjemme med Irshad, men samtidig litt utålmodig. Mine hardt tilkjempede 45 minutter er i ferd med å renne ut i sanden med alt det hyggelige småsnakket. Jeg bestemmer meg for å gå rett til sakens kjerne:

– Et flertall av muslimer har, ifølge eksperter, fremdeles en nokså tradisjonell forståelse av islam. Hvordan skal du nå fram med et såpass radikalt budskap som ditt?

– Det er nettopp dette som er misforståelsen! smeller det tilbake fra Irshad. På et blunk har hun rukket å tenne på alle plugger. – Individualitet og menneskerettigheter fremstilles som «vestlige verdier». Det kunne ikke vært mer feil! Islam er fullt forenelig med menneskerettigheter, det har vi visst i hundrevis av år. Men de konservative mørkemennene prøver å forvirre oss. De sier: «Du kan likevel ikke overbevise den jevne muslim, som har et tradisjonelt syn på islam. I det øyeblikk du begynner å nytolke Koranen, vil du bli avvist». Dette er propaganda. De vil at du skal gi opp før du har begynt. 

– Men ekspertene sier at…

Foto : Are Vogt Moum

– Tullprat! Dere liberale europeere har latt dere skremme av alt snakket om middelalderske muslimer og «sårede religiøse følelser». Det er det ingen grunn til. Hva er forresten en «religiøs følelse»? Vi muslimer ønsker å bli behandlet som likeverdige. Det betyr at vi må tåle kritikk. Akkurat som alle andre i et fritt samfunn.

Gudegitt individualitet

Og det er dette hun drøfter i den nyeste boka si: Hva skal unge, liberale muslimer gjøre i møtet med konservative teologer og talsmenn? Hvilke argumenter kan de forvente seg? Hva skal de svare?

– Jeg pleier å si slik: Gud skapte oss som individer. Det beste vi kan gjøre for hedre ham og følge hans intensjon er å skape samfunn der vi tar vare på denne individualiteten. Så fort vi innser at individualiteten vår er noe gudegitt, blir det åpenbart at det er vår plikt som muslimer å leve den ut.

Det høres jo vel og bra ut, tenker jeg. Men når jeg snakker med eksperter og skolerte muslimer om saken, begynner jeg å tvile. «Irshad Manji? Jo da, hørt om henne. Men hun har jo ikke så mange tilhengere,» er svaret fra flere. Det synes å være enighet om at hun har definert seg ut av debatten fordi hun ikke følger de etablerte normene for tolkning i islamsk teologi.

Ser opp til Unni Wikan
Skjønt, enighet er å ta hardt i. Hun har også sine sterke støttespillere, men de er gjerne selv islamkritikere eller sekulære muslimer. I boka si hyller hun den norske sosialantropologen Unni Wikan. Wikan har blitt kjent i Norge for sin kompromissløse kritikk av patriarkalsk religiøs makt, ikke minst innen islam, og Irshad beundrer henne fordi hun ikke lar seg dupere verken av misforstått forståelsesfulle liberalere, eller muslimske maktmennesker.

Etter hvert som jeg graver dypere, avtegner det seg en klar front mellom liberale muslimer, som støtter Irshad, og mer de mer tradisjonelle, som avviser hennes argumenter. Også lærde muslimer og akademikere har en tendens til å være skeptiske til henne, men da gjerne på faglig eller teologisk grunnlag. Manji er jo ikke teologisk skolert, får jeg vite.

– Vi må knuse myten om at det er de såkalte «moderate» muslimske talsmennene, som i virkeligheten ofte er dypt konservative, som sitter med nøkkelen til den jevne muslims hjerte. Islam står for kritisk tenkning, sier Irshad ivrig.

Kjedelige feminister
Hun vil ikke være med på resonnementet om at det ikke vil fenge med lesbisk, liberal reformator. Men hun innrømmer at den bevegelsen som hun så gjerne ønsker seg, ikke finnes per i dag. Og særlig ikke i den muslimske verden. Hun avviser den islamske, feministiske reformbevegelsen Sisters in Islam, også kjent som Musawah, som “kjedelig” fordi den kun jobber for kvinners rettigheter og ikke har et bredere ønske om liberal reform. Men hun understreker at hun støtter bevegelsen, som av kjennere regnes som den største og viktigste reformbevegelsen i den muslimske verden akkurat nå.

– La gå at budskapet ditt kan slå an blant muslimer i Vesten, men hva med resten?  

– Les den nye boka mi! Svaret kommer lynkjapt. – Der vil du se bevis på at tanken om individets frihet, demokrati og kvinnefrigjøring ikke er noe bare såkalte «opplyste vestlige muslimer» kan forholde seg til. Etter at vi oppdaget hvor populært budskapet i den første boka mi var, bestemte vi oss for å oversette den til de vanligste språkene i majoritetsmuslimske land og legge den ut for gratis nedlasting på hjemmesiden. Vi har nå to millioner nedlastinger! sier hun stolt.

Usikker fremtid
Jeg har lest boka. Den er spekket med e-poster med både hjerteskjærende og oppløftende historier fra muslimer og ikke-muslimer rundt om i verden som har trykket Irshads budskap til sitt bryst. Gjennomgangstema er lesernes personlige kamp for frihet og individets ukrenkelighet. Tankene til Irshad og hennes ukuelige vilje til å spre dem har tydeligvis gitt resultater. Men den muslimske verden er et stort og mangfoldig sted. De muslimske landene har i dag en befolkning på 1,3 milliarder. Å starte en islamsk reformbevegelse er intet mindre enn en gigant-oppgave.

Om hun vil klare det? Inshallah

Irshad Manji (43)

Journalist, forfatter, tv-personlighet og liberal muslimsk aktivist og tenker

Åpent lesbisk

Født i Uganda i 1968 av foreldre med bakgrunn fra Pakistan

Familien utvandret til Canada i 1972

Underviser i Moral Courage (“Moralsk mot”) New York University

Akutell med boka “Allah, Liberty and Love. The Courage to Reconcile Faith and Freedom”