– Foreldrekurs bør bli obligatorisk

 
Foto:Tuva Rosenlund
Kurs der minoritetsforeldre lærer å takle foreldrerollen i det moderne Norge, må tilbys til langt flere enn det som er tilfellet i dag. – Vi ser at det å oppdra barn i et nytt og fremmed land er krevende, sier Ubah Abduqadir. Hun er nestleder i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM).
0Shares
Avatar
Latest posts by Tuva Rosenlund (see all)

Flere innvandrermiljøer, med det somaliske miljøet i front, rettet denne våren sterk kritikk mot barnevernet, som de hevdet har tatt fra dem barna på bakgrunn av fordommer og språklige og kulturelle misforståelser.

– Vi ser at det å oppdra barn i et nytt og fremmed land er krevende, sier Ubah Abduqadir. Hun jobber som rådgiver i Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDI), spesielt med forebygging av tvangsekteskap. Hun er også nestleder i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM).

– I stedet for å lære familiene det de mangler, hender det at barnevernet tar barna ut av familien, sier hun.

FNs barnekomité

FNs barnekomité leverte i fjor en rapport om det norske barnevernets arbeid. Komiteen mener barnvernet enkelte steder mangler ressurser og kompetanse til å hjelpe barn som er utsatt for vold. Videre mangler barnevernet kompetanse til å takle vold i familier fra andre kulturer og gi veiledning om barneoppdragelse uten vold, kommer det frem i rapporten.

Foreldrene sier at om de hadde tatt dette kurset tidligere, kunne de unngått mange feil og konflikter.

– Familiene trenger veiledning om flerkulturell oppdragelse, sier Abduqadir. Man har vært mer opptatt av barnevernet enn av familiene, hevder hun.

– Mange familier med innvandrerbakgrunn er misfornøyd med barnevernets arbeid. Det er viktig at barnevernet får kulturforståelse og at de tenker forebyggende arbeid og kompetanseheving for familiene, sier Abduqadir.

Løsninger finnes
Abduqadir kjenner til mange eksempler på misforståelser og vanskeligheter mellom familier og barnevern. Hun mener den informasjonen og hjelpen innvandrerfamilier får når de kommer til Norge, er altfor dårlig.

– Nyankomne foreldre trenger tid til å vende seg til den nye foreldrerollen. Det skjer ikke over natten, og det må settes inn tiltak for å hjelpe familien uten å ta barna, sier hun.

Abduqadir mener alle minoritetsforeldre bør få tilbud om å delta på kurset International Child Development program (ICDP). ICDP har som mål å styrke foreldrenes omsorgskompetanse. Kurset fokuserer på hvordan foreldre kan komme i dialog med barnet og se barnet som et helt menneske.

– ICDP bør være obligatorisk som en del av introduksjonsordningen, voksenopplæringen og femti timers samfunnskunnskap. Foreldrekunnskap bør taes opp flere ganger gjennom de forskjellige kursene, sier Abduqadir.

Flerkulturell oppdragelse

Abduqadir forteller at oppdragelsen i norske hjem og en del innvandrerhjem følger svært ulike spor gjennom oppveksten.

– I det vi kan kalle en kollektivt rettet oppdragelse har mange barn mye frihet når de er små, de kan spise når de vil, legge seg når de vil og så videre. Men jo eldre de blir, jo strengere blir det. Feilene ungdommene gjør, kan oppfattes som trusler mot æren og kollektivet. I individuell oppdragelse er det omvendt. Når barna er små, er foreldrene opptatt av regler og rutiner, når barna blir større, får de mer og mer frihet, sier Abdqadir.

Men rådgiveren mener at det er mulig å hente det beste fra begge tradisjoner.

– Det er dette jeg kaller flerkulturell oppdragelse, sier Abduqadir.

Hun mener barnvernet i flere tilfeller kunne unngått å ta ungene ut av familien hvis de hadde drevet mer med forebygging og kompetanseheving i familiene, slik barnekonvensjonen oppfordrer til.

– Jeg kan ikke nekte for at mange familier med innvandrerbakgrunn har store utfordringer, spesielt som nyankomne. Samtidig er det mye ressuser å hente i disse miljøene, dette bør barnevernet bruke, sier hun.

Stort behov for kunnskap
Også Loveleen Rihel Brenna, som har sittet som leder for Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og i 2010 satt som leder i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Kvinnepanel, mener det er et stort behov for kunnskap hos foreldre som kommer til Norge.

– Det viktigste er å gi minoritetsforeldre verktøy. Det som er moralsk riktig i én kultur, kan være helt feil i en annen. Dette er det mange eksempler på, og det kan føre til mange misforståelser, sier Brenna.

Hun forteller at tilbakemeldinger på kurs de har holdt om disse problemstillingene, er at kursene har bevisstgjort foreldrene.

– Foreldrene har sagt at om de hadde lært dette tidligere, kunne de unngått mange feil og konflikter, sier Brenna.

Foreldrene kan styrkes

Ragnhild Bjørknes har i sin doktoravhandling studert minoritetsmødres deltakelse i foreldreprogrammet Parent Management Training (PMTO). Programmet lærer foreldrene både å gi ros og sette grenser. Mødre som fulgte programmet, rapporterte om bedre foreldreferdigheter og mindre problematferd hos barna.

– Det er stort behov for slike foreldreprogram. Det er viktig å huske at det å gå på foreldrekurs ikke betyr at man er dårlige foreldre, sier Bjørknes.

Få som deltar
Bjørknes mener det burde satses mye mer på foreldrekurs, spesielt i bydeler med høy innvandrerandel. Hun mener at det å gå inn tidlig og forebygge kan hjelpe mange.

– Jeg har lurt på hvorfor det er så få foreldre med minoritetsbakgrunn som har hørt om eller deltatt på et PMTO-kurs.

Også Brenna mener at tilbudene om foreldrekurs bør bli bedre kjent. Hun er enig med Ubah Abduqadir i at foreldrekurs skal bli en del av introdukjonsprogrammet for flyktninger og innvandrere.

Utrop har også vært i kontakt med Barneombudet i forbindelse med denne saken, men de har ingen ansatte som jobber spesielt med styrking av foreldrerollen hos minoritetsforeldre. Utrop ble derfor henvist til å ta kontakt med de enkelte bydelene og de ansvarlige for de ulike foreldreprogrammene.

FN er bekymret

I januar 2010 mottok regjeringen forslag fra FNs barnekomité til hvordan barn og unges rettigheter kan styrkes i Norge. Barnekomiteen mener det er grunn til bekymring for barns rettigheter i Norge.

Komiteens anbefalinger:

  • Styrke innsatsen for å bistå foreldre med å utøve sitt foreldreansvar

  • Styrke kompetansen til fagfolk og andre som er involvert i veiledning, konfliktløsing eller saker som gjelder familieoppløsning

  • Prioritere forebygging og sikre barns medvirkning

  • Tilføre barnevernet de nødvendige ressurser for å utvide og intensivere det forebyggende arbeidet

  • Sørge for alternative ordninger dersom man ikke lykkes med forebyggende tiltak

Foreldrekurs
International Child Development  Program (ICDP)

Mål: Å styrke omsorgen ved å bygge opp omsorgsgivernes omsorgskompetanse

Målgruppe: Alle omsorgsgivere

Metode: Bevisstgjøre omsorgspersoner på viktigheten av godt samspill med sitt barn

ICDP er utviklet av professor Karsten Hundeide og professor Henning Rye ved Universitetet i Oslo. Programmet benyttes av blant annet UNICEF og WHO.


Parent Management Training
Oregon (PMTO)

Mål: Barnet og foreldrene gjenoppretter en positiv relasjon slik at opposisjonell atferd brytes

Målgruppe: Familier med barn mellom 3 og 12 år med alvorlige atferdsproblemer

Metode:

  • Foreldre trenes i nye måter å møte barnet på ved hjelp av praktiske øvelser

  • Foreldre trenes i hvordan de kan opptre konsekvent

  • Foreldre trenes i å være oppmuntrende

Kilder: ICDP Norge og Atferdssenteret