Foto: Andres Vargas
- Kirkeledere fra Sri Lanka til hindutemplet i Groruddalen - 04.12.2023
- Gulljerven-priser til flerkulturell teaterscene - 04.12.2023
- – Vold mot kvinner er et stort kulturelt problem - 04.12.2023
Bydel Alna legger i sitt budsjettforslag for 2012 opp til at norskopplæringstilbudet ikke videreføres i sin nåværende form på grunn av innstramninger.
Prosjektet Kultur 0-100 får redusert potten sin med 200 000 kroner. Ett årsverk som førskolelærer, ett årsverk som tospråklig assistent og ett årsverk som foreldreveileder forsvinner fra Fagsenter forbarn og unge.
Fra 2006 har frivillige drevet med gratis norsk opplæring og norsk språktrening i samarbeidet med Haugenstua Åpen barnehage. Men nå legges ned Åpen barnehage på Haugen og Teisen og derfor kan tiltaket videreføres.
Gratis norsk må være en selvfølge for alle.
Tiltaket «Smarte mødre» som ble startet i 2009 er også rammet, det inkluderer gratis barnepass og er lokalisert i nærområdet. Tiltaket har vært spesielt tilrettelagt for mødre med fire- og femåringer i barnehage.
Dessuten bli Stiftelsen Betaniens norskkurs lagt ned. Svært mange kvinner mister nå norsktilbudet.
Lavterskeltiltak var i fare
Et annet prosjekt som har vært i fare, var Skole- og Tekstilverkstedet i Gransdalen på Furuset. Verkstedet er et lavterskeltiltak for cirka 50 voksne innvandrerkvinner som har minimal eller ingen skolegang fra hjemlandet.
Bydelen ville kutte midler til virksomheten ved Skole- og Tekstilverkstedet. En reduksjon på 1,8 årsverk i kantina og tekstilverksted fra 1. juli 2012, samt reduserte driftsmidler skulle gjennomføres. Imidlertid ble politikerne presset av befolkningen til ikke å kutte disse midlene. Den lokale mobiliseringen har vært betydelig.
Nå skal det utredes en ny modell for Gransdalen. Kvinnene skal ivaretas, spørsmålet er av hvem og hvordan. Det vil fortsatt bli noe tilbud i nærmiljøet.
Fryktet kutt
Irakiske Sarween har deltatt på bydelens kurs og var en av dem som har fryktet for tilbudet. I hjemlandet gikk hun knapt på skolen.
– I vårt land er det ikke som i Norge. Sier man noe feil eller ikke klarer å løse en oppgave, får man smake pisken, bokstavelig talt. Jeg slet med klasseromsskrekk i mange år. Her på verkstedet har jeg funnet lærelysten på nytt og lært språket og de sosiale kodene slik at jeg kan klare meg bedre i Norge.
Sarween har etter et år på tekstilverkstedet fått seg praksisplass, og deretter fast jobb i barnehage. Hun synes at det ville vært veldig synd hvis budsjettinnstramninger ble gjennomført.
Går utover de svakeste
Baghi Talebolelm er lokalpolitiker for SV. Norsk-kurderen satt i bydelsutvalget i forrige periode og er sterkt kritisk til hvordan det skal kuttes i tilbudene til de aller svakest stilte gruppene i bydelen, blant annet enslige mødre, lavt utdannede med minoritetsbakgrunn og etnisk norske med lese- og skrivevansker.
– Kuttene går helt klart utover grupper som sårt trenger denne hjelpen. Jeg synes dette er utrolig synd, for dette er helt klart tilbud som lærer folk å ta ansvar og bli selvhjulpne.
Gratistilbud eneste sjanse
Alle som kommer til Norge som flyktninger eller på grunnlag av familie gjenforening og får permanent oppholdstillatelse har rett til gratis norskopplæring. Men opplæringen må tas innen tre år. Etter det må man betale selv. Treårskravet er nytt fra 2010.
De nye reglene rammer en stor gruppe ressurssvake minoritetskvinner. For dem er slike gratistilbud, som drives av bydelene og av frivillige organisasjoner, den eneste sjansen til å lære seg norsk.
En av det viktigste finansieringskildene for frivillige organisasjoner i Oslo er den kommunale etaten Enhet for mangfold og integrering (EMI). EMI har sagt tydelig fra om at de ikke gir midler til gratis norskundervisning drevet av frivillige organisasjoner. Norskopplæring er ifølge loven et offentlig ansvar og derfor støttes ikke frivillige organisasjoners arbeid med norskundervisning, er argumentet.
Videreføring av fattigdom
Bibi Musavi fra kvinneorganisasjonen Likstilling, Integrering og Nettverk (LIN) som holder til i bydelen, frykter nå at kvinnene blir sittende hjemme og at dette mønsteret kan videreføres til neste generasjon. Enkelte får jo ikke engang lov av ektemennene til å gå på kurs og gjør ikke noe annet enn å sitte hjemme og passe på barna, sier hun.
– Politikere fra samtlige partier sier at minoritetskvinner er viktige for integreringen og at de må delta i samfunnet, men hvordan kan disse kvinnene lære seg språket og bli «integrert» når det kuttes så kraftig i tilbudet? spør Musavi, som mener gratis norsk må være en selvfølge for alle.
Et prioriteringsspørsmål
Avdelingssjef for barn og unge i bydel Alna, Ellen Liljedahl, presiserer at tiltak som “Smarte Mødre” ikke er ment som et ordinært norskopplæringstilbud. Ifølge Liljedahl er først og fremst budsjettmessige årsaker til at dette og andre tilbud mest sannsynligvis blir nedlagt.
– Stadig flere benytter seg av gratis kjernetid i barnehagen. Det er positivt fordi flere av fire- og femåringene går i barnehage. Men 20 timer gratis barnehage i uka koster penger, noe som betyr at det blir færre penger til mødre tiltakene fra 2012, forklarer hun.
Liljedahl påpeker at alle tiltakene er varslet i god tid, for at de som rammes skal kunne avvikle virksomheten sin på en god måte og at kvinnene eventuelt skal ha mulighet til å søke seg til andre opplærings- og kvalifiseringstiltak.
Finnes det noen sjanse for om forslaget om nedleggelse kan bli omgjort?
– Selve budsjettet er forlengs vedtatt, så er svaret nei. Men det jobbes for at denne målgruppa skal ha helhetlige tilbud.
FAKTA OM ALNA BYDEL:
– 44,5 prosent av dem som bor i Alna har bakgrunn fra 148 nasjoner.
– Flest ”ikke-vestlige” innflyttere sammenlignet med alle andre kommuner og bydeler i Norge.
– 9 av 10 er norske statsborgere.
