Foto: Juan Francisco Moya
Solér (bildet), som var i Oslo i anledning Oslo Freedom Forum, mottok den årlige Vaclav Havel-prisen for gruppens arbeid for menneskerettigheter på Cuba.
– For oss er det å få prisen svært rørende. Navnet Vaclav Havel er en ære for oss, fordi han også kjempet for friheten. Vi ser helt klart prisen som en anerkjennelse av den interne opposisjonen i landet, og som en inspirasjon for å fortsette vår fredelige kamp, påpekte hun.
Vanskelig for vanlige cubanere
Ifølge henne er situasjonen nå verre enn på lenge.
Regimet undergraver de få uavhengige stemmene som finnes, og det er ikke mulig å komme med kritikk mot tingenes tilstand i landet.
– I Cuba blir menneskerettighetsaktivister og organisasjoner trakassert. Regimet undergraver de få uavhengige stemmene som finnes, og det er ikke mulig å komme med kritikk mot tingenes tilstand i landet. Økonomisk sett er situasjonen også svært vanskelig for vanlige cubanere.
– Hvordan ser du på Norges rolle i denne situasjonen?
– Vi har alltid hatt en dialog med norske myndigheter, som går ut på at Norge må benytte seg av sitt historisk gode forhold til Cuba for å presse på for reformer og endringer. Norske myndigheter er nødt til å ta opp situasjonen med trakasseringen av dissidenter, informasjonssensuren og behandlingen av politiske fanger, blant annet.
Bredt spekter
Ifølge Solér har ikke Damas de Blanco tilhørighet til en bestemt politisk ideologi.
– Her har vi folk med ulike meninger, og fra alle politiske leirer på Cuba. Vi kjemper for menneskerettighetene, og for et bedre Cuba, hvor de grunnleggende rettighetene respekteres. En slik kamp blir overordnet partipolitikk.
Gruppen gjennomfører aksjoner blant annet ved å ha menneskekjeder eller sitteaksjoner utenfor fengsler.
– Er vi mange nok, så kan det ta tid før sikkerhetsagenter og politi får brutt oss opp. Vi skriker slagord, og minner forbipasserende på om hva som er den virkelige situasjonen i landet.
“Svarte” minner
Internopposisjonen på Cuba fikk internasjonal oppmerksomhet for ti år siden, under den såkalte “svarte våren”. 75 mannlige journalister, forfattere og menneskerettighetsforkjempere ble fengslet av myndighetene. Flere skal ha fått summariske livstidsdommer uten normal rettergang, noe som førte til sterk internasjonal kritikk av Castro-brødrene og cubanske myndigheter.
Cubas svarte vår ble nettopp startskuddet for denne dissidentgruppen. Men ikke uten pris.
– For oss var det en svært tøff tid. Familien min og jeg fikk ofte besøk av sikkerhetspolitiet og ulike komitéer, for å si det mildt, minnes Berta.
– En annen Cuba er mulig
– Tross all denne motgangen, hva er det som driver dere videre?
– Først og fremst troen på at et annet Cuba er mulig. Et Cuba hvor menneskerettighetene respekteres, hvor det er lov å ha ulike meninger, hvor det er lov å ytre seg uten frykt, hvor barn ikke blir kastet ut av skolen på grunn av foreldrenes standpunkter, hvor det ikke finnes politiske fanger, og hvor vi kan holde virkelige demokratiske valg.
FAKTA
Kvinner i hvitt (spansk: Damas de Blanco) er en opposisjonsbevegelse av kvinner på Cuba. Gruppen består av ektefeller og slektninger til opposisjonelle som har blitt fengslet av Castro-regimet. Bevegelsen ble grunnlagt i 2003. Kvinnene protesterer mot fengslingene gjennom å gå til messe hver søndag i hvite klær. Hvitfargen symboliserer de fengsledes uskyld.
Kvinner i hvitt fikk Europaparlamentets Sakharovpris i 2005 sammen med organisasjonen Reportere uten grenser og den nigerianske menneskerettighetsadvokaten Hauwa Ibrahim. Representanter for organisasjonen ble nektet utreise fra Cuba og kunne først reise til Brussel for å motta prisen i april i år.
