Foto: amisom
Det lille som har vært kjent om koranskoler i norsk offentlighet, har gjerne vært preget av fortellinger om streng disiplin og gammeldagse metoder og innhold. I en NRK-reportasje fra 2006 heter det:
På koranskolen er det full disiplin. En vegg av ivrige barnestemmer møter oss i døra. Men hvis [læreren] så mye som kremter, blir det musestille. Barna leser på hver sine vers i koranen. […] Disse barna snakker urdu og norsk, så de lærer og pugger ordlyden på de arabiske tegnene, uten å forstå innholdet.
Barna er fra 5 til 17 år gamle. Ingen jenter er eldre enn 13 år, for da har de blitt kvinner og skal ikke være i samme rom som menn de ikke er i familie med.
Vi tror at opplæringen vår vil forebygge ekstremisme.
Jenter og gutter sammen
Rabita er en sunni-moské, og besøkes av folk med opprinnelse fra mange ulike land. Rabita er en av Norges største moskeer og ligger sentralt til i Calmeyers gate i Oslo sentrum. Her, anno 2016, foregår undervisningen på en litt annen måte enn NRK kunne forelle om for ti år siden. Rabita kaller heller ikke undervisningen de tilbyr barn og unge, for «koranskole».
– Hvor lenge går man på dette undervisningstilbudet?
– Som sagt er det klassetrinn som på vanlig skole. Men vi har ikke tilbud til dem over 16 år. Noen går hele perioden fra de er små til de blir 16, andre slutter tidligere, eller begynner igjen etter noen år.
– Tidligere har vi sett saker i pressen om kjønnsdelt undervisning på Koranskoler i Norge. Er det slik hos dere?
– Nei, jenter og gutter går i samme klasse.
– Hva lærer barna hos dere?
– Det er snakk om forskjellige grunnleggende ferdigheter og kunnskaper. Å lese og skrive arabisk, lese Koranen, kunne noen Koran-vers utenat og de mest grunnleggende ting i islam, som f eks bønn, er det viktigste. Barna lærer også noen historier om profeten, og en del om det vi kan kalle manerer og etiske spørsmål, f eks det å respektere eldre, hvordan man skal behandle dyr, men også mange andre ting. Da tar vi utgangspunkt i profetens eksempel.
– Hvordan organiseres undervisningen?
– Vi har klasserom i selve bygget, og etter hvert har vi fått en formell undervisning som i formen ligner på den man får i norsk skole. Det er lærer, klasserom, pulter, kontakt med foreldrene og lekser osv. Lærerne har skolering i arabisk og Koranen.
– Hva får barna ut av undervisningen slik du ser det?
– Vi mener at den undervisning vi har, gir tryggere oppvekst, tryggere identitet, den supplerer den undervisningen man får i den vanlige skolen. Samtidig tror vi at opplæringen vil forebygge ekstremisme. Det er mye bedre å få opplæring av eksperter, enn å stole på det man finner ved å søke på Google eller snakke med kamerater.
Lærer om moral
Hos Islamic Cultural Center på Grønland, en annen av Oslos store moskeer, får Utrop lignende svar. Man snakker om å «knekke lesekoden», ikke om pugging, og har undervisning for mange ulike grupper og behov. Lærerne har alt fra førskolelærerutdanning til mastergrad. Opplæringsansvarlig Ikhlaq Ahmed svarer Utrop på epost.
– Hva slags opplæring har dere i moskeen?
– Vi fokuserer på å knekke lesekoden for arabisk, altså lære å lese Koranen. Grunnleggende forståelse av islams lære som å være et godt menneske, ikke lyve, ikke baksnakke, samt praktisering av grunnleggende pilarer er dessuten viktig. Vi har også kurs i Profetens livslære, Koranforståelse og noe fordypningslære i islam. Vi tilbyr undervisning i urdu/arabisk som valgfag.
– Hvem deltar i opplæringen?
– Barn, ungdom og voksne/eldre av begge kjønn deltar i forskjellige typer undervisning.
– Hvordan er lokalene for opplæringen?
– Det er lokaler med alle de nødvendige fasiliteter, både mindre grupperom og større klasserom.
– Hvordan har opplæringen endret seg siden dere først startet opp med dette?
– Fokuset har endret seg til å kun hjelpe de yngste å knekke lesekoden for Koranen til å nå ha mulighet til å lære seg flere språk, fordypning i islam, flere typer kurs, samt at mye av undervisningen foregår nå på norsk. Tilbudet er for alle trinn.
40-60 barn og unge
Hos den nokså store moskeen Masjid Bilal (890 medlemmer), som ligger i Trondheimsveien i Oslo får vi igjen lignende svar når vi ringer, selv om omfanget av undervisningen er noe mindre her. 40-60 barn og unge deltar på kursene moskeen holder på lørdager og søndager. Igjen dreier det seg om å lære seg arabisk, grunnleggende islam, samt moral og leveregler i tråd med profetens eksempel.
I en rapport som Utrop har laget, tar vi for oss 12 moskeer i Oslo-området. Rapporten viser at flere av moskeene bruker mye tid og ressurser på undervisning, ungdomsgrupper, utflukter og aktiviteter for barn og unge osv. Det arrangeres også diverse konferanser, seminarer og møter der de unge kan lære om islam, få innspill fra lærde fra andre land og diskturere ulike sider ved islam og Koranen. Flere av moskeene har betalte imamer og betaler også ofte lærerne som underviser de unge. Men fremdeles er en betydelig del av arbeidet frivillig.
På spørsmål om hvordan lærerne rekrutteres og betales, svarer Basim Ghozlan i Rabita-moskeen:
– Vi velger de beste vi har, men vi har ikke formelle krav til kvalifikasjoner. Vi har intern utlysning, og vi vurderer lærerne ut fra utdanning, erfaring og annen egnethet. Flere av dem som er lærere hos oss, jobber som lærere i vanlig, norsk skole. Det er en omfattende jobb å undervise hos oss, så de får betalt for en del av den jobben de gjør, men det blir også en god del frivillig jobbing.
Fakta
Utrop har laget en rapport om moskeene i Oslo-området. Vi tok kontakt med 12 av de største moskeene, men bare fem ville samarbeide. De øvrige sju moskeene har vi undersøkt ved bruk av andre kilder. Vi trykker nå en artikkelserie på bakgrunn av rapporten.
I dette nummeret ser vi nærmere på undervisning i moskeene. De fleste moskeene tilbyr arabisk-opplæring, undervisning om Koranen og grunnleggende islam. I rapporten kommer det fram at moskeene ser på undervisningen sin som et viktig tiltak mot radikalisering fordi de tilbyr faglig sikret informasjon. Alle moskeene advarer de unge medlemmene sine mot homofil praksis og forklarer dem at dette er mot Koranen. Men det er stor forskjell på hvor sterk motstanden mot homofili er. Dette blir tema for neste artikkel i denne serien.
