Afrikanere trives i Trondheim

 

Trondheim har levende og dynamiske afrikanske miljøer – selv om mange av de samme utfordringene som preger livet til afrikanske innvandrere i resten av landet også finnes her. Utrop snakket med afrikanere som har funnet seg til rette i Midt-Norges største by om jobb, utdanning og integrering i lokalmiljøet. 

Leye Ananas står bak en ny kulturell møteplass, Africa Love. Han er grunnlegger av kulturgruppa Lions of Africa med base i Dakar i Senegal og han er selv opprinnelig fra en griot-familie. En griot er i vestafrikansk kultur historieforteller, musiker og sanger på samme tid, en slags skald.

– Noen ganger er folk litt sjenerte for å møte folk fra andre nasjonaliteter. Det ønsker vi å gjøre noe med, ved å invitere til fellesskap. Invitasjonene er rettet like mye mot etniske nordmenn som mot andre nasjonaliteter.

Margaret Nygard.
Foto : Guri Charlotte Wiggen

Nordmenn er et organisert og stolt folkeslag, så om du vil integreres, må du gjøre noe selv for å passe inn.

Leye Ananas har fått støtte fra Trondheim kommune, og samboeren Hill-Aina Steffenach er daglig leder i Trondheim Internasjonale festival Transform (27. oktober til 5. november), Trondheims svar på Oslo World Music Festival. Trondheim er en internasjonal by med over 140 ulike nasjonaliteter, men utlendinger, og spesielt afrikanere, sliter med å komme i jobb her også.

Maria Gaye Schille.
Foto : Guri Charlotte Wiggen

– Vi vil gjerne motvirke det negative fokuset på Afrika. Det er rikt kontinent på mange måter, og det bildet vestlige medier har skapt av kontinentet, stemmer ikke, sier Ananas.

Adamah Diouck
Foto : Guri Charlotte Wiggen

Hva er det med Trondheim som får mange afrikanere til å trives i byen?

Sadique Ndamwe.
Foto : Guri Charlotte Wiggen

 – Jeg liker å være her fordi det ikke er så mange mennesker, det er en rolig og vennlig by. Det er en interessant by for meg. En venn av meg som kom hit fra Oslo, sa han likte energien i Trondheim. Mennesker her er generelt avslappete og åpne. Det er likevel tilfellet her – som i Oslo – at spesielt de med flyktningbakgrunn kan ha høyere terskel for å blande seg med andre. Nordmenn er et organisert og stolt folkeslag, så om du vil integreres, må du gjøre noe selv for å passe inn. Men jeg tror også det med å få kontakt er individuelt, altså at det ikke har så mye å si hvor du kommer fra.

Foto : Guri Charlotte Wiggen

Baba Daniagiri er opprinnelig fra Ghana og rådgiver i Bufetat, han sitter i bystyret for Ap, og har nettopp sagt ifra seg vervet i Fellesorganisasjonens utvalg for helse og sosialpolitikk. 

 – Det kan bli for mye å gjøre, da jeg også har delt omsorg for en 16-åring, legger han til for å understreke at han ville gi fra seg fagforeningsbiten.

Baba Daniagiri.
Foto : Guri Charlotte Wiggen

Han er “reservetrønder” og godt integrert, dersom noen skulle lure på det.

Laye Ananas.
Foto : Guri Charlotte Wiggen

– Byen prøver å ta tak i utfordringene med nyankomne. De tar imot flyktninger og skaper nye forsterhjem, og det er mye åpenhet. Det er ny refleksjon her rundt det å være vennlig mot folk fra andre kulturer. Men flyktninger synes det er vanskelig å komme i kontakt med nordmenn. Jeg har bodd her for lenge (32 år), og jeg synes selv det er vanskelig å komme i kontakt med folk i hovedstaden. Hypotesen min er likevel at det er lettere å få jobb for utlendinger i Oslo fordi det er mer internasjonalt, men det vet jeg ikke sikkert.

Baba Danyagiri er et kjent ansikt i byen, men han opplever at andre søker på jobber de ikke får her i byen, selv om kompetansen er på plass. Og han har flere ganger sagt det i klare ordelag.         

– Hvilke jobber får afrikanere her i byen?

– Jeg ser at det er mange flere afrikanske buss- og taxisjåfører enn tidligere. Folk jobber i flere bransjer enn tidligere, ikke bare med renhold. Grunnen til at vi ser mange flere afrikanere i Trondheim nå, er at det har kommet flyktninger fra Eritrea, Etiopia, Somalia og Sudan. I Trøndelag er det 60-70 personer bare fra Sudan, som er spredt bosatt rundt omkring i hele fylket. Jeg var på fest med noen av dem for kort tid siden. Flere bor på Hitra.

– Hva er best med Trondheim?

– Trondheim er en trygg by å bo i. Det er ikke noe skummelt å gå gjennom en hvilken som helst bydel, uansett klokkeslett. Å si det er trivelig, er vel utslitt? Uansett har jeg ingen planer om å flytte fra byen.

I utdrag fra boka Vennligheten kommer – Trondheim verdens vennligste by, (2015) der kjente trøndere intervjues, forteller han at den første sommeren var han flittig bruker av stillongs og trodde han skulle bli proff i RBK. Nå er han vant til kulda, men var i mange år en litt labil byborger med hang til værsyke. Baba har rett og slett lært seg å bli trønder etter å ha bodd her mer enn halve livet.

Maria Gaye Schille har bodd her siden 2013, men sier gjerne noen ord om det sosiale og jobbmarkedet her i byen. 

 – Jeg har deltatt på denne aktiviteten tre ganger (Africa Love). Vi som deltar, minnes vår egen kultur, det å spise, høre musikk og det å være mange sammen.

Hun er tidligere soldat fra Gambia og traff sin norske mann da han var på ferie der. De giftet seg i 2009, det ble en lang prosess med familiegjenforening med andre ord.

– Jeg liker Norge, og man kan lære mye her. Jeg har til slutt fått jobb, men ikke den jeg ønsket. Jeg jobber i et rengjøringsbyrå i 40 prosent stilling. Jeg hadde praksis på Rema 1000 i et år, og trodde jeg skulle få jobb etter det. Jeg lærte alt, jobbet hardt og søkte jobb, men også andre steder etter det. Jeg elsker likevel dette stedet, det er hyggelige folk, de smiler og er glade. Og jeg har fin kontakt med min norske storfamilie.

Margaret Nygard, opprinnelig fra Sierra Leone har en tøff bakgrunn. Hun liker byen fordi den er fredelig – i motsetning til landet hun flyktet ifra. Hun synes nordmenn er snille. Norskkunnskapene er ikke så gode foreløpig. 

 – Jeg var flyktning i Gambia da jeg møtte min norske mann. Mine barns far ble drept foran øynene på meg. Jeg har åtte barn, fem egne og tre adopterte! De to minste kjente ikke sin egen far, de var små da han ble drept. Det er over ett år siden vi søkte familiegjenforening, og vi håper å få barna hit. Jeg reiser så ofte det er mulig. Vi har masse plass til dem. Vi har to leiligheter. Jeg går på skolen nå, for etter praksistiden min var det ingen jobb å få for meg.   

Adamah Diouck er senegaleser og har tre barn. Han har bodd i Trondheim i 16 år.

 – Jeg har jobbet i barnehage i 14 år, og trives med det. Her er det få innvandrere sammenlignet med Oslo. Der er det flere afrikanere å bli kjent med. Men jeg vil ikke bo der. Jeg har aldri hatt problemer i Trondheim. Jeg har et godt miljø på Lade, hvor vi ble godt mottatt, også på skolen. Ungene mine trives godt, og det er viktig for meg. 

Sadique Ndamwe, frilansjournalist fra Kenya. 

Han har jobbet både for TV og radio i hjemlandet, og dukket opp på Africa Love i Trondheim med profesjonelt videokamera på oppdag for arrangørene. Nå er han fornøyd med å ta sjansen som frilanser og bruke yrket sitt. Han skriver også for norske aviser.

– Jeg kom til Trondheim via eks-kjæresten for fem år siden. Vi har bodd sammen inntil nylig. Jeg føler meg ikke ensom. Jeg har nå etablert mitt nettverk og synes det er koselig.

Han kan fortelle at han ble overrasket over ikke å få jobb på hotellet hvor han hadde. Det er et hotell hvor de fleste kunder er internasjonale.

– Jeg er fra Nairobi, så Trondheim er lite, men sentralt for meg. Det hender jeg savner hjemstedet, men med all teknologi vi har i dag, kommuniserer jeg lett, også med videoer. Når jeg er hjemme, klager jeg på at det bråker for mye og at det er varmt. Folk fra Afrika trives her, men sliter med kultursjokk en stund, og de synes nordmenn er lukket. Mitt råd er at man må våge å snakke selv, spesielt om vinteren.  I fjor fikk jeg skilærer. Jeg tror folk er mer lukket, jo lengre man kommer ut på bygda. Det er lettere å være fra Kenya her, enn i Selbu for eksempel. Jeg har jobber litt i hjemmesykepleien for å klare meg økonomisk (30 prosent stilling). Det er hyggelig å jobbe med eldre. Det kommer en del morsomme kommentarer fra dem. En dement dame sa til meg: «Er det far din som er neger, du har da så svarte arma!». En annen lurte på om jeg ikke spiser godteri, fordi jeg har så hvite tenner. Men jeg har også opplevd en fullt bevisst dame, som ble veldig begeistret fordi jeg kunne skrive.

Sadique Ndamwe ler godt.

Det er mange nordmenn som ikke har noe filter når de først må snakke med eller om folk fra Afrika. Men verre er det når de i posisjon mangler filter og får bestemme over menneskers liv og skjebne. Listhaug og regjeringen fokuserer mer og mer på utsendelser. Familier som har oppholdt seg i Norge i flere år, har blitt sendt ut. UDI har nå varslet at 1600 somaliere som tidligere har fått opphold, skal returneres, ifølge NRK. Blant dem er barnefamilier og enslige mindreårige. Hvor mange andre enkelttilfeller det er fra andre afrikanske land, vet man ikke foreløpig.

Fakta om afrikansk innvandring

  • Det er cirka 41 prosent sysselsetting afrikanske innvandrere, mot 67 prosent i befolkningen generelt
  • Etter 10 år i Norge stiger sysselsettingen blant afrikanere til 50 prosent
  • Trondheim har ca 3660 innvandrere med afrikansk bakgrunn, derav er 730 norskfødte
  • Antall innvandrere med afrikansk bakgrunn har mer enn fordoblet seg de siste 10 år i Trondheim. 

Kilde: SSB 

Oslos andel av landets innvandrere synker

Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo er 32,5 prosent, høyere enn i noen annen kommune. Men den totale andelen innvandrere som bor i Oslo, er på vei ned, viser tall fra SSB.

Innvandrertettheten er omtrent dobbelte så stor i Oslo som i resten av landet (16,3 prosent). Likevel er Oslos andel av alle landets innvandrere er på vei ned. Det er fordi flere bosetter seg andre steder i landet. I 2016 bodde 23 prosent av alle landets innvandrere i Oslo, en nedgang fra 29 prosent fra i 2006 (SSB).

Færre flyktninger til Oslo
Av flyktninger som ble bosatt i en kommune i 2007-2008, var det fem prosent som hadde flyttet til Oslo etter fem år. Tilsvarende andel for perioden 2003-2004 var nesten ti prosent som flyttet til Oslo. (Thorsdalen 2014).

Redder utkantområder
Innvandringen de seinere årene har bidratt til å opprettholde folketallet i mange kommuner hvor det hadde sunket uten innvandring. I perioden 2011-2015 ville 138 kommuner hatt nedgang i folketallet om det ikke hadde vært for nettoinnvandringen.