Ny leder mot diskriminering

Oslo SVs Marian Hussain vil sammen med partikolleger ta til motmæle mot homofobi.

– Utgangspunktet for mitt mandat blir å stå opp for at samfunn der alle mennesker har likt utgangspunkt og like muligheter, sier Hussein (30).

Hun presiserer at utvalget hun nå har blitt leder for, tidligere i år skiftet navn til SVs inkluderingsutvalg.

– Vi kommer til å jobbe med de samme sakene, og med det samme formålet. Vi bare følte at navnet “etnisk likestilling” ikke var så givende, og vi ville ha noe mer målrettet.

Det handler om implisitte fordommer som man har bygd opp, blant annet på bakgrunn av hva man leser og ser i mediene.

Hussein er født i Somalia, og har bodd både i millionbyen Jeddah i Saudi-Arabia og småkommunen Os i Østerdalen. Året hun kom til Norge fylte hun elleve år. 

– Jeg ser ikke på det som noe negativt kultursjokk. Tvert imot var det gøy og lærerikt for familien min og meg å vandre rett inn i det erkenorske.

Bevisstgjøring må til
Arbeidslivsdiskriminering anser Hussein som sin fremste oppgave i tiden fremover.

– At folk med annet navn og annen opprinnelse, og da spesielt fra visse steder, ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, er et faktum. Vi har forskning, blant annet fra rapporten fra Institutt for samfunnsforskning fra en del år tilbake som beviser at navnebasert diskriminering skjer (Diskrimineringens omfang og årsaker, 2012, red.anm).

– Ofte snakkes det om at denne diskriminering har å gjøre med at bedriftsledere “vil unngå feilansettelser”. Hva tenker du om det?

– Når man ikke kaller inn folk til intervju fordi man antar at Ali, Muhammed og Marian er en større utfordring enn Ola og Kari, er det ikke holdbart. Det handler om implisitte fordommer som man har bygd opp, blant annet på bakgrunn av hva man leser og ser i mediene. Resultatet kan bli at man tror at innvandrere har et verdisyn som er så ulikt etniske nordmenns at man ikke kan ha et godt arbeidsmiljø sammen, og at man bare vil få konflikter på arbeidsplassen. En slik tankegang blir helt feil.

Hussein har selv blitt spurt om hun hadde tatt norskprøven en gang da hun ble innkalt til et jobbintervju. Selv om hun altså er oppvokst i Norge. 

– Jeg tenker bevisstgjøring er alfa og omega i dette tilfellet. Få inn gode holdninger som kan sikre en mest mulig rettferdig jobbrekruttering og ta tak i den manglende mangfoldskompetansen. Heldigvis blir flere bedrifter stadig bedre på dette, selv om det er lang vei å gå.

Åpen for fleksiblitet
Hussein ser for seg et mer yrkesrettet introduksjonsprogram, deltidsjobber for dem som tar høyere utdanning og avklaring av kompetansen. 

– Vi er nødt til å gi folk muligheten. Når det gjelder nyankomne, ser vi jo at dette er en svært uensartet gruppe. Noen har mastergrad, mens andre er analfabeter. Vi må få mer fokus på kvalifikasjonsrettede tiltak og ikke minst kvalifikasjonsheving, spesielt ettersom mange av dem som kommer til Norge, ikke har godkjent videregående skole eller høyere utdanning.

Språkfokusert
I tillegg til å være politiker jobber Marian som vernepleier, og har tatt utdannelse i pedagogikk. Sistnevnte gjør at hun er veldig fokusert på språk, språkopplæring og språk som ressurs.

– Å ha mer enn ett språk har gitt meg nyttig bagasje. Det har hjulpet meg å forstå ulike mennesker og kulturer.

Flerspråklighet bevisstgjør også om identitet, mener Hussein, og bruker seg selv som eksempel.

– Språk er ikke bare noe man snakker eller skriver, men handler også om det mellommenneskelige. Jeg ble oppdratt på somali av mor og far, lærte arabisk på skolen i Saudi-Arabia for å kunne bli en del av samfunnet der. Jeg har også en sønn som jeg har lært opp i både norsk og somali. Norsk for at han skal kunne delta i det norske samfunnet, og somali slik at han ikke skal miste relasjonene og båndene til resten av familien, som jeg anser som svært viktige.