- Flink på tross av skolen? - 05.11.2007
- Film fra Sør gir håp - 18.10.2007
- Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg - 20.09.2007
En fersk doktoravhandling viser at flyktninger og arbeidsmigranter
bidrar mer til utvikling i hjemlandet enn bistandsarbeidere.
Hvis det internasjonale samfunnet vil bekjempe fattigdom,
bør det støtte migrasjon.Disse provokante tesene stammer
fra den sveitsiske sosialantropologen
Alessandro Monsutti fra Institut universitaire d’études de développement i Genève. I 11 år har han forsket på migrasjonen
fra Afghanistan til Pakistan og Iran. – Afghanistans befolkning har bare delvis overlevd på grunn av den humanitære hjelpen fra utlandet. Det var afghanerne selv som har bidratt mest, sier han til det sveitsiske nyhetsbyrået
Infosud. Han viser til at pengeoverføringene fra afghanerne
i utlandet er langt større enn den internasjonale humanitære
hjelpen. Og hva mer er: Migrantenes penger brukes mer effektivt og målrettet enn bistandspengene.Mens Monsutti var i Afghanistan
ble han mer og mer kritisk til den internasjonale innsatsen. Et problem er hjelpeorganisasjonene
som konkurrerer
med hverandre. Antallet steg fra 46 i 1999 til 350 i 2002 etter talibans fall. Hjelpen deres undergraver ifølge Monsutti de lokale strukturene.: En overføring
av ansvar til lokale myndigheter
finner ikke sted. De store matvareleveringene svekket de lokale bøndene og de afghanske hjelpeorganisasjoner.Vei til selvhjelpHjelpen fra de afghanske migrantene
derimot havnet hos dem som trengte den. Migrasjon betegner Monsutti som «vei til selvhjelp». Afghanerne har i lang tid dratt til nabolandene for å jobbe, spesielt etter den sovjetiske
invasjonen i 1978-79. Etter hvert har migrantene bygget opp et stort nettverk mellom
slektskapsgrupper i Iran, Pakistan og Afghanistan som de kan dra nytte av – for eksempel
for å overføre penger når bankene ikke lenger er i drift. Antropologen bruker en stor del av avhandlingen til å beskrive et slags banksystem som migrantene
har utviklet på egen hånd. På grunn av de tette sosiale båndene kan en overføre penger per telefon eller gi dem videre fra hånd til hånd – og pengene kommer fram! Monsuttis innsikter står i motsetning til det rådende syn: Migrasjon blir ofte sett som et problem. Kan avhandlingen snu innvandringsdebatten på hodet?Monsutti sier til Utrop at avhandlingen først ble publisert
for seks uker siden og at debatten ikke har kommet i gang ennå. Men han mener å ha registrert at et paradigmeskifte er på gang: FNs høykommissariat
for flyktninger (UNHCR) ser ikke lenger repatriering (hjelp til tilbakevending) som førsteprioritet. Også International
Organisation for Migration (IOM) ser migrasjonens positive betydning for avsenderlandet mer enn tidligere.En vanlig del av livetOverfor Utrop framhever antropologen
at migranter fra andre u-land er like aktive. – Ifølge tall fra IOM beløper pengene som migrantene sender tilbake seg til 200 – 300 milliarder
dollar per år. Det er fire til seks ganger så mye som hele den internasjonale humanitære hjelpen. Også migrasjonsforskningen,
som hittil ofte dreidde seg om spørsmål om integrering og identitet, har begynt å vie migrasjonens betydning for avsenderlandet mer oppmerksomhet.
Men området er ifølge norske antropologer fortsatt lite utforsket. Boka Norsk Innvandringshistorie
viser at Norge har vært et innvandringsland gjennom hele sin historie. Det å flytte har alltid vært like naturlig som å bli. Å stille spørsmålstegn ved «bofastideologien» er også noe som er viktig for Monsutti å få fram i avhandlingen sin:– Migrasjon er noe grunnleggende
i menneskenes sosiale liv. Men migrasjonens verdi kan ikke bare måles i penger. Migrasjon
er for mange migranter også en måte å utvide den sosiale
og kulturelle horisonten sin på. Derfor bør migrasjon ikke hindres, men støttes, avslutter han.
