I nord grenser Irak til Tyrkia, i øst til Iran, i sør til Kuwait og den persiske Gulf, i sørvest til Saudi-Arabia og Jordan og i nordvest til Syria. Landområdene mellom og rundt elvene Eufrat og Tigris er de tettest befolkede.
Irak er delt etter både etniske og religiøse skillelinjer. 19 millioner er arabere, mens de 4,5 millioner kurderne er den største etniske minoriteten. Det er også mindre grupper turkmenere, armenere, assyrere, sabeanere, shabakere og folk av persisk avstamming.
Om lag 95 % av befolkningen er muslimer, hvorav 60-65 % er shiamuslimer mens 30 % er sunnimuslimer. I tillegg finnes kristne, jazider og mandeere. Den sunnimuslimske gruppen består av arabere og kurdere.
Landet har vært befolket i mer enn 5 000 år. Under den islamske ekspansjonen på 700-tallet ble Bagdad sentrum for Abbaside-kalifatet. I 1258 ble området okkupert av mongolene, som ødela og plyndret Bagdad. Bortsett fra årene under persisk styre fra 1623 til 1638, var landet underlagt ottomansk (tyrkisk) styre i perioden fra 1534 til 1920.
I 1920, etter det ottomanske imperiets sammenbrudd, ble de tre provinsene Bagdad, Basra og Mosul britisk mandatområde og for første gang samlet til en nasjonalstat. I 1921 utpekte britene sønnen til den hashemittiske emiren av Hejaz, Faisal, til konge av Irak. Det britiske mandatet over Irak opphørte i 1932, og Irak ble medlem av Folkeforbundet som uavhengig stat. Den sterke britiske innflytelsen over Irak fortsatte imidlertid i mange år framover.
De irakiske myndighetene manglet legitimitet og var avhengig av hjelp fra militæret for å opprettholde kontrollen over befolkningen. Situasjonen var svært ustabil, og landet hadde i perioden fra 1945 til 1958 24 forskjellige regjeringer.
En allianse bestående av Baath-partiet og nasjonalistiske offiserer kom til makten gjennom et kupp i 1963. I 1979 overtok Saddam Hussein ledelsen av Baath-partiet og ble dermed landets president.
Med få unntak ble alle viktige stillinger i partiet, sivil og militær administrasjon besatt av personer fra Saddam Husseins familie og svigerfamilie. Republikanergarden, som bestod av elitesoldater fra Tikrit og andre sunnimuslimske regimetro områder, ble et viktig instrument for å bygge og ivareta dette maktgrunnlaget.
Den iranske revolusjonen fant sted i 1979, det samme året som Saddam Hussein kom til makten i Irak. Det har alltid vært grensetvister og sterk rivalisering mellom persere og arabere, men etter revolusjonen ble dette forholdet alvorlig forverret.
Irak rykket i 1980 inn i Iran og startet krigen som varte fram til 1988. Om lag 400 000 mistet livet, og over 750 000 ble såret, av disse var en tredjedel irakere. Rundt 75 000 irakere endte som krigsfanger i Iran.
Krigen kostet Irak enorme summer, og landets utenlandsgjeld steg til USD 68 milliarder etter krigen. Det meste av gjelden er til Kuwait og Saudi-Arabia, men Irak skylder også store summer til De forente arabiske emirater, USA, Japan, Russland og Frankrike.
Uenighet om tilbakebetaling av gjelden til Kuwait, stridigheter om fordelingen av produksjonskvoter mellom Irak og Gulf-statene og en grensetvist med Kuwait dannet bakgrunnen for den første Gulf-krigen: 2. august 1990 invaderte og annekterte Irak Kuwait. FN tillot USA å danne en allianse som skulle jage Irak ut av Kuwait, noe de gjorde etter noen måneder med harde kamper.
Etter Gulf-krigen var det opprør mot regimet både i de kurdiske områdene i nord og i det shiadominerte sør, men disse ble raskt slått ned.
Irak var sett på som et regime som utgjorde trussel mot alle land i regionen. FN vedtok resolusjon om å sette i gang FN’s våpeninspeksjoner, under ledelse av svenske Hans Blix.
USA og Storbritannia mente Irak ikke hadde til hensikt å oppfylle nedrustningkravene og foreslo utkast til en ny resolusjon som skulle inneholde et ultimatum til Irak.
Arbeidet med en ny resolusjon ble oppgitt av amerikanerne og britene 17. mars 2003 da det ble klart at det ville bli vanskelig å oppnå flertall om et nytt forslag og at enkelte land truet med å bruke vetoretten. Våpeninspektørene forlot Irak 18. mars. Militære aksjoner under ledelse av USA og Storbritannia ble innledet mot Irak natt til 20. mars 2003.
USA overførte i juni i år makten i landet til en provisorisk regjering, men har ikke trukket seg ut av landet. Landet er preget av anarki og drap.
