Vil Sri Lankas skjebne bli påvirket av internasjonale interesser?

Flere politiske analytikere mener USA lenge har forsøkt å engasjere seg aktivt i den politiske prosessen på Sri Lanka. USAs avtroppende og forholdsvis moderate viseutenriksminister Richard Armitage har spilt en viktig rolle i fredsprosessen på Sri Lanka helt siden den norskmeglede fredsavtalen i Sri Lanka kom i stand.

Armitage har kanskje formet sitt program med tanke på å få innflytelse på Sri Lanka ved å styre bistandspolitikken. Enkelte analytikere hevder at Tokyo donorkonferanse for Sri Lanka som etterfulgte Oslo donorkonferanse ble gjort om til en USA styrt prosess hvor også Japan, EU og Norge sammen med USA styrer agendaen. Har, EU som så ut til å ha en ledende rolle i Sri Lanka, gitt etter for USA?

I tillegg til sitt engasjement på Sri Lanka har USA fortsatt forsøkt militære samarbeidsprogrammer med Sri Lanka. Aldri før har det vært så mange amerikanske militære eksperter på besøk i Sri Lanka som i den siste tiden.

Dessuten har USA vært mer og mer engasjert i å studere de militære forholdene med spesielt fokus på å studere tamil tigrenes militære fortid. Tigrene ansees å være den mest suksessfulle og avanserte semi-konvensjonelle geriljastyrke i verdens krigshistorie. Men USAs eksperimentelle militære samarbeid med Lankeiske militæret bekrefter en Colombo-vennlig forhold fra USA.

Forholdsvis moderate, og nå avtroppende amerikanske toppledere har vært involvert fredsprosessen på Sri Lanka, og det er trolig et varmt forhold også mellom norske tilretteleggere og disse moderate toppledere.

Disse forholdene viser en klar tendens til at USA ønsker en aktiv rolle på Sri Lanka. Her er det rom for mange teorier så vel som konspirasjonsteorier, noe jeg ikke skal gå inn på i denne artikkelen.

Etter at foldbølgekatastrofen inntraff, ble det sendt amerikanske militærskip som nå er stasjonert i den sørlige delen av Sri Lanka. Dette har vakt stor oppsikt blant alle involverte. Viseforsvarsministeren Paul Wolfowitz og utgående utenriksminister Colin Powell har vært på besøk til Sri Lanka etter flodbølgekatastrofen.

Også avtroppende viseutenriksminister Richard Armitage er i hans siste dager på kontoret i Washington. Han er i full sving med å gjenoppta konseptet om Tokyo donorkonferanse i fredsprosessen.

I skrivende stund er han i Brussel i et møte med EU, Norge og Japan, det vil si de tre andre medarrangørene (kalt “Co-chairs”) i Tokyo donorkonferansen. De som følger med på situasjonen på Sri Lanka venter med spenning for å se hva som kommer ut av denne “konsultasjonen”.

FNs generalsekretær Kofi Annan som besøkte Sri Lanka nylig ble hindret i å besøke tamilsk kontrollerte områder på Sri Lanka. Annan endte opp med å “forklare” at det var Lankeiske myndigheter som hindret ham fra å besøke de hardest rammede tamilsk-kontrollerte områdene.

Hvorfor klarte ikke Kofi Annan å ta en selvstendig avgjørelse mot Sri Lankas vilje? Er det noen andre krefter som Kofi Annan har måttet vise mer sympati for enn de hardest rammede ofrene, spør sensitive tamilske miljøer. Hvis myndighetene klarer å hindre ham i å besøke nordøst, hvordan kan man da forvente at det skal bli en rettferdig fordeling av nøds- og rekonstruksjonsarbeid til nordøst, undrer tamilske miljøer.

De mest politiske sensitive miljøer stiller også spørsmålstegn ved om hvorfor den norske delegasjonen som tidligere ofte dro til tamilsk kontrollerte områder, valgte å vente med å besøke Sri Lanka til de prominente ledere fra USA, FN og andre land var ferdig med å besøke Sri Lanka.

Alt dette tyder på at saken allerede er politisert på internasjonalt og lokalt nivå. Det viser seg at EU og alle involverte parter som krevde at katastrofen ikke skal bli politisert på Sri Lanka, har selv påvirket av politiseringen.
Denne situasjonen er blitt utnyttet maksimalt av Lankeiske myndigheter og resultatet har vært ignorering av hardt rammede områder i nordøst.

I kjølvannet av denne katastrofen har det også kommet en nyhet om at Sri Lanka har forsøkt å inngå militærkontrakt verd 150 millioner amerikanske dollar med Iran. Altså, staten som trenger ekstern hjelp for å gjenoppbygge landet etter katastrofen klarer å sette av midler til å kjøpe militærutstyr i en situasjon hvor man ikke lenger forventer en krig vil bryte ut.

Uttalelser og handlinger fra singalesiske maktapparatet har åpenbart vært undertrykkende og ignorerende mot tamiler, hevder en rekke tamilske medier.
Det er dog litt tidlig å slå fast om stormakt politikken vil forverre situasjonen.

Ressurssterke tamiler som utvandret fra Sri Lanka som konsekvens av den lange konflikten bør nå ta en mer aktiv rolle i forhold til situasjonen etter tsunamien.