KRL-faget

Faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) ble gradvis innført i den norske grunnskolen fra 1997 og erstattet fagene Kristendomskunnskap og Livssynskunnskap. KRL skal være et fellesfag for alle elever uansett religiøs eller livssynsmessig bakgrunn. De som ville ha fritak fra faget, skulle få det. Slik var planen, men ble det aldri sånn.

Nå har staten fått kritikk fra FN for å ikke innrømme full fritaksrett fra KRL faget til de som ønsker det. (Norge har krenket artikkel 17, 18 og 26 i den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter). Uttalelsen fra FNs menneskerettskomité verner om foreldreretten og aksepterer ikke den delvise fritaksordningen som har eksistert i KRL- faget. FN mener den nye, norske ordningen er i strid med foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse.

I det siste har flere politikere dukket opp i media og sagt sin mening om KRL-faget. Venstres leder Lars Sponheim vil ha KRL-faget ut av skolen. Tidligere Fr.P. politiker Vidar Kleppe vil ha tilbake til en ordning med det gamle kristendomsfaget. Demokraten Ingmar H. Tveit er enig med FN, og mener det er menigheten og de foresatte som må sørge for barnas trosopplæring. Argumentene er mange, men det alle har til felles er at de er bekymret for om dagens religionsundervisning gir et korrekt bilde av fremmede religioner og kulturer.

Bøye seg for FN
Krf-politiker og muslim Ali F. Khan har delte meninger om temaet.
– Det er et forvirrende fag, mener han. Samtidig skaper faget litt forståelse blant alle folkegruppene som finnes i Norge i dag og det hjelper med integrering.

KRL skal være et fag hvor elever med ulik bakgrunn kan få et felles kunnskapsgrunnlag og samtidig møte ulike religioner og livssyn.

– Norge er et demokratisk land, med religiøs frihet. Man skal ha full rett til å praktisere sin egen religion. Vi lever i et kristent land, det er en del av den norske kulturarven, sier han. I de forskjellige muslimske miljøene har diskusjonene pågått i en årrekke.

– Man er ikke en dårlig muslim, selv om man lærer om kristendommen, mener Khan. Problemet med dagens undervisning er at elever sitter i klasserommene og utøver diverse religiøse ritualer som bønn og sang. Istedenfor å fortelle elevene som sitter bak pultene, at det står skrevet Bibelen, eller slik står det i Koranen eller Toraen. Khan synes det er trist hvis faget skal forsvinne helt ut av skolen.

– Norge har internasjonale forpliktelser og må bøye seg for FN, mener Krf-politikeren.

Sterke motstandere
Human-Etisk Forbund (HEF) har sammen med åtte foreldrepar, gått til sak mot den norske stat v/Utdannings- og forskningsdepartementet med krav om full fritaksrett fra undervisningen i KRL-faget. Human-Etisk Forbund mener at deltakelse i KRL-undervisningen må være frivillig. Saken har allerede gått gjennom alle rettsinstanser i det norske rettsvesen.
Dommen i Høyesterett høsten 2001 gikk i statens favør, og en klage til Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg er sendt og FNs menneskrettskomite kom med sin uttalelse 15. november 2004. Uttalelsen fra FNs menneskerettskomité verner om foreldreretten og aksepterer ikke den delvise fritaksordningen som har eksistert i KRL-faget. Den er i strid med foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse, slår FN-komiteen fast. På hjemmesiden til HEF sier pedagog og skolekonsulent Hans Christian Nes at hovedproblemet for foreldre er at de på den ene siden ikke ønsker at barna skal bli opplært på en religiøs måte, samtidig som de ikke ønsker at barnet skal skille seg ut eller kreve spesialbehandling.

-Vi ser frem til at foreldre og elever får fullt fritak fra hele KRL-faget umiddelbart, sier generalsekretær i Human- Etisk Forbund, Lars Gule.

Svar til FN
Regjeringen svarer til FN; Nye klage- og fritaksregler skal sikre rettigheter til foreldre som tilhører andre tros- eller livssynsamfunn. Religionsdelen av faget skal bare være kunnskapsformidling, ikke trosopplæring. Regjeringen understreker at faget skal være åpent, bidra til innsikt, respekt og dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser. Fremme forståelse og toleranse i religiøse og moralske spørsmål. Samtidig er det naturlig at kristendommens betydning i norsk historie og kultur betones særskilt i faget. Endringene iverksettes fra skoleåret 2005/ 2006.

-Dette er en viktig seier for de klagende foreldrene og alle andre livssynsminoriteter, sier Lars Gule.
Men i Grunnloven § 2 står det ”Den evangelisk-lutherske religion forbliver Statens offentlige religion”. Opplæringslov § 2- 4 ”Grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen om kulturen og evangelisk- luthersk tru” …og Håvamål skriver: ”Lov følge eller land fly”

Fakta om fritak fra KRL
Utdanningsdepartementet har i forbindelse med oppfølgingen av KRL faget laget et nytt rundskriv som bl. a regulerer retten til midlertidig fullt fritak fra faget.
Om fritaket sies det i punkt 1.7:
“For å sikre at FN-komiteens uttalelse blir fulgt opp på en forsvarlig måte, åpner departementet for at skolene om nødvendig kan gi midlertidig fullt fritak for foreldre/elever som ønsker det, inntil den foreslåtte, varige ordningen trer i kraft. Elever med fullt fritak fra KRL-faget har rett til annen opplæring innenfor den totale læreplanen. Dersom foreldre/elever ikke ønsker opplæring, har eleven rett til tilsyn. Dersom eleven gis fritak fra hele faget fra nå og frem til sommeren skal siste terminkarakter benyttes, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11.”
Etter opplæringsloven skal elevene etter skriftlig melding fra foreldrene – eller fra elever som har fylt 15 år – “få fritak fra de deler av undervisningen ved den enkelte skole som de utfra egen religion eller eget livssyn opplever som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn.”
Det kan meldes om fritak fra følgende aktiviteter: å framsi og lære utenat bønner, trosbekjennelser, religiøse tekster og bud, å synge salmer eller religiøse tekster, å være til stede i kirke, moské, synagoge eller andre religiøse forsamlingshus når det er utøvelse av religiøst ritual (herunder skolegudstjeneste), å være med på ekskursjon i kirke eller andre religiøse forsamlingshus uten utøvelse av religiøse ritual, å delta i arbeid med å lage religiøse illustrasjoner (jf. bildeforbud), å være aktivt med i religiøse dramatiseringer og skuespill ved rolledeltakelse, å være passivt med i religiøse dramatiseringer og skuespill ved teknisk tilrettelegging, å bli tildelt hellige skrifter som gave og å være med på eventuell tilstellning i denne forbindelse.

FAKTA
Islamfri skole til 5. klasse
Om det ikke er noen muslimer i et lokalmiljø, kan elevene slippe å lære om islam før i 5. klasse. Det foreslår Utdanningsdirektoratet i forslag til ny læreplan i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (krl). Det heter i fagplanforslaget at “Behandling av religioner og livssyn som ikke er representert i lokalmiljøet og i distriktet, kan utsettes fra 1.-4. til 5.-7. trinn”. Forslaget kommer i sammenheng med at opplæringa i krl skal ta hensyn til hvilke livssyn elevgruppa tilhører. I begynneropplæringa skal elevene møte et fag som gjenspeiler den lokale livssyns- og religionstradisjonen. Det heter for øvrig om formålet med faget, at arbeidsmåter som foreldre og elever opplever at ligger tett opp til religionsutøvelse eller som tilslutning til et livssyn, krever spesiell varsomhet fra skolens side. Høringsforslaget legger opp til at krl-opplæringa skal gi kristendommen forkjørsrett i Clemet-skolen. Det går fram av Utdanningsdepartementets forslag til endring av opplæringslova, som også er på høring. I endringsforslaget heter det at undervisninga skal “gje grundig kjennskap” til Bibelen og kristendommen som kulturarv, mens undervisninga skal “gje kjennskap” til andre verdensreligioner og livssyn, og til etiske og filosofiske emner.
(Kilde: utdanning.ws)