– Kommisjonen som skal diskutere reformen har ikke diskutert hvordan den vil slå ut for innvandreres pensjon i det hele tatt. Fremover vil enda flere innvandrere komme til Norge for å jobbe. Norge har behov for mer arbeidskraft. Når man setter i gang en så viktig reform og ikke tar med perspektivene til en så viktig del av arbeidskraften i dette landet, bidrar ikke det til noe inkluderende samfunn, sier Reza Rezaee, internasjonal leder i Sosialistisk Venstreparti (SV), til Utrop.
Lenger i arbeid
Pensjonsreformen som er under oppseiling, er den største reformen i folketrygden siden den ble innført for førti år siden. I fremtiden forventes vi å leve lenger og komme senere ut i arbeidslivet enn i dag. Dermed vil det bli langt færre yrkesaktive per pensjonist. Mens det var 2,6 yrkesaktive for hver pensjonist i 2003, forentes tallet å synke til 1,6 i 2050, ifølge Finansdepartementet.
Hver arbeidstaker må altså fø på flere pensjonister. Dermed må det kuttes i pensjonsutgiftene – eller skattene må øke. Den norske høyredominerte regjeringen har valgt å senke skattene, og samtidig ha et system som gjør man vil føle behov for å være lenger i arbeid. De største politiske partiene er enige i hovedtrekkene i reformen, som skal behandles i Stortinget i slutten av mai (se faktaboks). Men «grasrota» har etter hvert forstått hvem som taper og hvem som vinner på reformen, og i fagforeningene har reaksjonene etter hvert blitt sterke.
Meningen er å oppmuntre folk til å arbeide inntil en høyere alder enn nå. Nivået på pensjonene skal henge tettere sammen med hvor mye du betaler inn. Sagt med andre ord: pensjonsreformen vil opprettholde og forsterke sosiale skiller i samfunnet. De lavtlønte vil tape, mens de som allerede har høy inntekt vil komme bedre ut. Kvinnene rammes hardest. Finansdepartementet har regnet ut at syv av ti kvinner og fire av ti menn vil komme dårligere ut enn i dag dersom regjeringens forslag blir gjennomført.
Innvandrere taper
– Innvandrere vil bli rammet på samme måte som kvinner og lavtlønnede, mener Reza Rezaee.
Innvandrere vil nemlig komme uheldig ut på flere punkter når pensjonssystemet legges om.
– Arbeidsløsheten blant innvandrere er større enn blant nordmenn. Mens arbeidsledigheten blant befolkningen ligger rundt 3,5 prosent, ligger den på 9,4 prosent blant innvandrere. For enkelte grupper er den enda høyere – 17,7 prosent for afrikanere og 12,4 prosent for asiater. Det vil si at svært mange innvandrere tilbringer kortere eller lengre tid ufrivillig utenfor arbeidsmarkedet – år som ikke blir brukt til å tjene opp pensjonsrettigheter.
– Innvandrere som jobber, tjener mindre enn nordmenn med tilsvarende utdanning og erfaring. Statistikker fra Institutt for Samfunnsforskning og Frisch-senteret viser at mannlige innvandrere fra land utenfor OECD tjener 50 prosent mindre enn nordmenn av samme alder og utdanningsnivå etter to år i Norge. For kvinner var tallet 30 prosent. Etter 25 år i Norge er forskjellen «bare» 30 prosent for mannlige innvandrere og 18 prosent for kvinner.
I andre land er det også forskjeller mellom innfødte og innvandrere når man sammenligner folk av samme alder og utdanningsnivå. Men slike forskjeller er mye større i Norge. Denne urettferdigheten varer livet ut: fordi innvandrere får mye mindre betalt enn nordmenn, selv med samme utdanningsnivå, vil de også få mye mindre pensjon.
– Kjønnsperspektivet har vært langt fremme i debatten, og her ligger det en del politisk sprengstoff i det. Det er langt på vei de samme mekanismene vi snakker om i forhold til innvandrere, mener Axel West Pedersen, forsker ved Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
West Pedersen er enig i de negative virkningene for innvandrere nevnt over. Samtidig tror han regjeringens ønske om å lovfeste obligatorisk tjenestepensjon for alle kan virke positivt.
– I flere bransjer der mange innvandrere jobber, som hotell og restaurant eller renhold, er det lav tjenestepensjonsdekning. Da vil det virke positivt med lovfestet tjenestepensjonsordning. Det er ikke helt avklart hvordan det skal skje, men en eller annen form for obligatorisk tjenestepensjon vil slå positivt ut, sier West Pedersen.
Ikke diskutert
Pensjonsreformen vil altså ramme innvandrere skjevt. Mye taler for at de vil komme dårligere ut enn befolkningen som helhet. Likevel har innvandrerne ikke blitt spurt når regjeringen har utviklet sitt forslag til pensjonsreform. 64 organisasjoner er listet opp som høringsinstanser for pensjonsreformen – fagforeninger, næringslivsorganisasjoner, forskningsinstitusjoner, likestillingsorganer, organisasjoner for funksjonshemmede og bønder. Ingen innvandrerorganisasjoner er med.
– Mitt inntrykk er at pensjonsreformens konsekvenser i forhold til innvandrerbefolkningen i liten grad har blitt diskutert. Det er litt skammelig at det ikke har vært mer framme, mener West Pedersen.
FAKTA
Noen viktige prinsipper i regjeringens forslag til pensjonsreform:
– Alle sikres en garantipensjon fra 67 år på linje med dagens minstepensjon, uavhengig av tidligere inntekt.
– Fra og med fylte 62 år kan man velge å ta ut pensjon, forutsatt en årsinntekt på vel 282.000 kroner i 40 år.
– Pensjonene justeres i takt med gjennomsnittet av prisutviklingen og lønnsutviklingen (indeksering). Det betyr at pensjonene vil vokse langsommere enn lønnsnivået.
– Pensjonene reguleres i forhold til forventet levealder (delingstall). Dersom befolkningen generelt forventes å leve lenger, reduseres de årlige pensjonsutbetalingene tilsvarende.
– Det skal bli en tydeligere sammenheng mellom arbeidsinntekt og pensjon.
– Alle år i arbeid skal telle med i opptjening av pensjon for å oppmuntre til å stå lenger i arbeid. Grensen på 40 år for opptjening av pensjonspoeng fjernes, sammen med besteårsregelen (som gjør at de 20 beste inntektsårene avgjør hvor stor pensjonen din blir).
– Reglene for pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid forbedres noe i forhold til i dag.
– Garantien om en pensjon tilsvarende 66 prosent av sluttlønnen for statlig og kommunalt ansatte blir borte.
– Det er lagt frem to alternativer til obligatorisk tjenestepensjon for dem som ikke har slike ordninger i dag.
