(Grovt oversatt: Å vente på harer ved en trestump)
Det var en bonde som jobbet i en åker hvor det sto en trestump. En dag var det en hare som løp inn i trestumpen, og deretter falt død om grunnet skader i nakkeregionen.
Da bonden bevitnet dette fascinerende fenomenet, bestemte han seg for å slutte å jobbe som bonde, og heller leve av kaniner som kolliderer i trestumper. Hver dag stilte han seg ved trestumpen i håp om at flere kaniner ville gjenta denne bedriften.
Flere kaniner kom det ikke, men bonden ble gjort til spott og spe for alle i landsbyen. Folk kledde seg i kanindrakter og hoppet rundt bonden og spurte ham om han hadde fått noen kaniner i dag. Til slutt mistet bonden besinnelsen og slo hodet så hardt inn i trestumpen at han brakk nakken og døde (ja vel, de siste setningene der fant jeg på selv).
Moralen i historien er at ingenting kommer av seg selv, med noen ytterst få unntak som kommer svært sjeldent.
Et tilsvarende norsk ordtak:
Var det nok med ønske, så var alle mann rike (et heller sjeldent ordtak som jeg ikke har hørt før, men som jeg fant blant mine hemmelige kilder).
