- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
- Slår på stortromma med Shabana-prisfest - 24.04.2024
- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
Norsk Gallup gjennomførte i tidsrommet 2004-05 en unik spørreundersøkelse kalt
”Mediebruk blant innvandrere og etniske nordmenn”, hvor man spurte minoritetsnordmenn og øvrige innvandrergrupper om deres konsum av etermediene. Aldri før hadde man i noe som helst datainnsamlingsfirma i Norge gjennomført et lignende prosjekt. Tallene ble lagt frem under en dagskonferanse tidligere i høst.
Konsulent ved TNS Norsk Gallup, Bjarne Kristensen, forteller at det innsamlede materialet under prosjektet Forbruk og Medier (F&M) er et av firmaets viktigste når det gjelder kartlegging av medieforbruk generelt.
– F&M er Norges største markedsundersøkelse med 30 000 intervjuer årlig som inneholder en rekke spørsmål om mediebruk, stoffinteresser for avis, radio, TV, magasiner og internett, holdninger, gjøremål, atferd og forbruk av varer og tjenester. Vi i Gallup har med stor interesse fulgt analysemulighetene. Hvordan er mediebruken blant de som kommer fra ikke-vestlige land og som bor i Oslo i forhold til ellers i Norge? Hvilke interesser og holdninger har innvandrere i forhold til folk flest, og hvordan påvirker dette mediebruken? Dette har vi prøvd å besvare, sier Kristensen.
Stort utvalg
Til sammen ble ca. 30 500 personer intervjuet fra og med uke 19 i 2004 til og med uke 17 i 2005. Gallup skilte mellom vestlige innvandrere (fra øvrige land i Norden, EU og Nord-Amerika) og ikke vestlige innvandrere (fra blant annet Tyrkia og Balkan, samt land i Afrika, Asia og Sør-Amerika).
Blant personer med ikke-vestlig bakgrunn utgjør de som selv er født i Norge 24 prosent av intervjuutvalget. Tilsvarende blant de vestlige er 15 prosent. Personer med innvandrerbakgrunn som selv er født i Norge er i undersøkelsen referert til som annengenerasjons innvandrere.
I likhet med etniske nordmenn har også nykommerne integrert avisvanene i et av verdens mest avislesende land. Så mange som 74 prosent av de med ikke-vestlige foreldre leser minst en avis om dagen, noe som likevel er betydelig mindre enn blant etnisk norske. De med ikke-vestlige foreldre har et høyt aviskonsum i forhold til innbyggere i andre land (1,5 avis per dag), men likevel et lavere aviskonsum enn både etniske nordmenn (2 aviser per dag) og vestlige innvandrere (1,8 aviser per dag). Når det gjaldt avislesing generelt fant man ut at vestlige innvandrere leser noe sjeldnere løssalgsaviser enn etniske nordmenn. Begge innvandrergruppene leser til sammen sjeldnere nisjeaviser i forhold til etniske nordmenn.
Nettet adgangsport til ”det norske”
I forhold til etniske nordmenn har særlig ikke-vestlige innvandrere tilgang til flere TV-kanaler, noe som imidlertid kan forklares ved at spesielt denne gruppen bor i byer og leiligheter med innlagt kabel-TV og/eller muligheter for parabol. Et annet interessant funn er at innvandrere bruker mindre tid på NRK1 og TV2, og mer på TVNorge, TV3 og ikke minst utenlandske kanaler enn etniske nordmenn. Kun 37 prosent av de med begge foreldre født i ikke-vestlige land svarte at de så på begge NRK-kanalene (til sammenligning var tallet ”helnorske” 77prosent). Hvis vi snur på flisa så viser tallene at kun 16 prosent av den ”helnorske” gruppen så utenlandsk TV, mens tallet for ikke-vestlige var 53 prosent og for vestlige 27 prosent. I det hele tatt ligner vestlige innvandreres TV-konsum langt mer på etniske nordmenns, selv om den totale seertiden er forholdsvis lik mellom innvandrerne og etniske nordmenn. Et annet moment som er veldig viktig å nevne i denne sammenheng er at innvandrere rett og slett har tilgang til flere TV-kanaler, særlig de ikke-vestlige innvandrerne som da sørger for å ha tilgang til TV-kanaler fra hjemlandet.
Når det gjelder radio benytter særlig ikke-vestlige innvandrere seg i mindre grad av akkurat dette etermediet. Dette må imidlertid ses i lys av at radio er i noe mer spesiell situasjon, hvor lyttertiden er sterkt avhengig av alderen. Og når sistnevnte gruppe har betydelig lavere gjennomsnittelig alder enn de etnisk norske, kan en del av de store forskjellene mellom de tre gruppene også skyldes denne faktoren.
Når det gjelder internett viskes flesteparten av de sosiokulturelle forskjellene ut. Nett- tilgangen er like høy mellom de tre grupperingene i hvert fall i hjemmet, mens ikke-vestlige surfer suverent langt mer i skolesammenheng (29 prosent i forhold til 9 prosent blant vestlige og 12 prosent blant etniske nordmenn), noe som igjen kan forklares i at særlig ikke-vestlige har lavere gjennomsnittsalder enn den øvrige befolkningen, og dermed flere i skolealder.
Ellers er bruken av internett på dagtid blant innvandrere like høyt som hos etniske nordmenn. Veldig interessant er det å merke seg at innvandrerne er hyppige brukere av norske websider, og at nettet dermed får en slags rolle som inngangsport i ”det norske”. En elektronisk integreringsprosess kan være i gang.
