Unge innvandrere aktive i politikken

Unge innvandrere, spesielt kvinner har gjort det bra i årets kommune- og fylkestingsvalg.

Seks av 49 nyvalgte bystyrerepresentanter i Drammen er under 30 år. En av dem er Aisha Ahmed (18).

Alle under 25 år i nye Skedsmo kommunestyre har innvandrerbakgrunn. Aller yngst er 18-åringene Hawjin Barzingi (Ap) og Himanshu Gulati (Frp) – Ap-kvinnen fire dager yngre enn den politiske rivalen i Frp. Himanshu sto på 43. plass på Frps liste, og ble helt overraskende kumulert forbi alle uten forhåndskumulering. Han endte dermed på 5. plass, og får fast sete i kommunestyret.
I Oslo har 19 år gamle Khamshajiny Gunaratnam kommet inn i bystyret, og hun er dermed den yngste. Hun er opptatt av integrering og miljø.

Ikke bare unge innvandrere, men unge jenter med innvandrerbakgrunn har gjort det bra i dette valget. De er unge og engasjerte, og har mye på hjertet. Den politisk interessen spenner over alt fra eldreomsorg, kultur og skole til miljø og utenrikspolitikk.

Alle sammen er kumulert oppover på sin liste. Kun 36 prosent av ikke-vestlige innvandrere i Norge benytter seg av stemmeretten, men kumuleringene er så effektive at det likevel gir store utslag på listene.

Noen partier plasserer innvandrere taktisk lengre nede i listen fordi de uansett vil bli kumulert inn. Nordmenn bruker sjelden muligheten til å gi personstemmer. I følge valgforsker Tor Bjørklund ved Universitetet i Oslo er dette en bygdetradisjon som innvandrerne har plukket opp.

Det er en demokratisk rett å stemme, og det er en demokratisk rett å gi personstemmer. Og det at flere minoritetskvinner er aktive i samfunnet er en svært positiv tendens som bør få oppmerksomhet. I motsetning til oppfattelsen av minoritetskvinner som undertrykte vesener uten innflytelse, viser deltakelsen i politikken en mer likestilt tendens.

Likestilling mellom kjønn er noe som står veldig sterkt i Norge. Vi har hatt kvotering på ulike områder og nylig ble det innført krav om andelen kvinner i styrer på minst 40 %. På Stortinget er kvinneandelen 35 %.

I motsetning til oppfattelsen av minoritetskvinner som undertrykte vesener uten innflytelse, viser deltakelsen i politikken en mer likestilt tendens.