Foto: European Commission
Omfattende endringer i europeisk asylpolitikk
Den 12. juni kunngjorde regjeringen at Norge vil gjennomføre de delene av EUs migrasjons- og asylpakt som omfattes av Schengen- og Dublin-samarbeidet.
Pakten representerer den største reformen av europeisk asyl- og migrasjonspolitikk på flere tiår. Målet er å etablere et mer samordnet system for registrering, behandling og fordeling av personer som søker beskyttelse i Europa.
For Norge innebærer dette blant annet innføring av nye regler for screening ved ankomst, et oppdatert Dublin-system, utvidelse av Eurodac-registeret og nye beredskapsmekanismer ved migrasjonskriser.
Alle asylsøkere skal screenes ved ankomst
Et av de viktigste elementene i reformen er en obligatorisk screening av personer som ankommer Europas yttergrenser uten nødvendige innreisedokumenter.
Screeningen skal blant annet omfatte:
- Identitetskontroll
- Sikkerhetskontroll
- Helseundersøkelser
- Registrering av biometriske opplysninger
Målet er å avgjøre hvilken prosedyre den enkelte skal inn i, og hvilket land som skal ha ansvaret for behandlingen av saken.
Nytt Dublin-system skal redusere «asylshopping»
EU har samtidig styrket Dublin-regelverket gjennom den nye forordningen AMMR (Asylum and Migration Management Regulation).
Reglene skal gjøre det lettere å avgjøre hvilket land som har ansvar for å behandle en asylsøknad, og redusere muligheten for at personer søker asyl i flere land samtidig.
For Norge betyr dette at samarbeidet med europeiske land om overføringer og ansvarsvurderinger blir tettere.
Uthevet sitat
– Regjeringen mener reformen vil gi bedre kontroll med migrasjonen, mens kritikere frykter at effektivitet kan gå på bekostning av asylsøkeres rettssikkerhet og individuelle vurderinger.
Eurodac blir et kraftigere kontrollverktøy
Det europeiske registeret Eurodac får også en sentral rolle i den nye pakten.
Systemet brukes allerede til å lagre fingeravtrykk fra asylsøkere, men skal nå utvides med flere typer biometriske data og informasjon om personer som oppholder seg ulovlig i Europa.
Ifølge EU skal dette gjøre det enklere å identifisere personer, forhindre dobbeltregistreringer og styrke samarbeidet mellom medlemslandene.
Kritikere mener samtidig at økt registrering og lagring av personopplysninger reiser spørsmål om personvern og rettssikkerhet.
Menneskerettsmiljøer uttrykker bekymring
Flere menneskerettsorganisasjoner og flyktningorganisasjoner i Europa har vært kritiske til deler av pakten.
De frykter blant annet at raskere prosedyrer ved grensene kan gjøre det vanskeligere for asylsøkere å få en grundig individuell behandling av sakene sine.
Andre peker på risikoen for at flere mennesker kan bli værende lenge i mottaks- og grenseområder mens sakene behandles.
Organisasjonene understreker at effektiv migrasjonskontroll må balanseres mot internasjonale forpliktelser etter flyktningkonvensjonen og menneskerettighetene.
Hva betyr dette for asylsøkere i Norge?
For personer som søker beskyttelse i Norge, vil mange av endringene først og fremst være knyttet til registrering, identitetskontroll og samarbeid mellom europeiske land.
Regjeringen understreker at Norge fortsatt skal behandle asylsøknader i tråd med internasjonale konvensjoner og nasjonale rettssikkerhetsgarantier.
Likevel forventes det at debatten om hvordan de nye reglene påvirker asylsøkeres rettigheter vil fortsette både i Norge og resten av Europa.
Kan få stor betydning de kommende årene
Migrasjons- og asylpakten skal gradvis innføres i europeiske land de neste årene. Mange av de praktiske konsekvensene vil derfor først bli tydelige når systemene tas fullt i bruk.
For Norge markerer innføringen likevel et viktig skifte i asylpolitikken, med sterkere europeisk koordinering, mer omfattende registrering og nye mekanismer for håndtering av migrasjon.
