Senter for ekstremismeforskning, C-REX, har gitt ut boken Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli. Boken undersøker hvordan høyreekstremisme har utviklet seg i Norge etter terrorangrepet 22. juli 2011.
I forbindelse med utgivelsen omtalte VG en ny spørreundersøkelse der forskerne anslår at 3,3 prosent av den voksne befolkningen, rundt 150.000 personer, uttrykker sterk støtte til høyreekstreme ideer. Ifølge VG er dette dobbelt så mange som i en tilsvarende undersøkelse for fire år siden.
Forsker Anders Ravik Jupskås sier til VG at høyreekstreme holdninger fortsatt har klangbunn i Norge, selv om de organiserte miljøene er små.
– Det er mer på nett, det er mer på gata, og det er en vedvarende trussel om høyreekstrem vold, sier Jupskås til VG.
Lite miljø, stor trussel
I en artikkel hos Forskning.no beskriver Jupskås høyreekstremisme i Norge som en smal, men alvorlig sikkerhetstrussel. Han viser til at det organiserte miljøet er lite, og at det er begrenset støtte til voldelige virkemidler.
Samtidig peker forskerne på at Norge har hatt flere alvorlige høyreekstreme voldshendelser etter 22. juli. Flere av ofrene har vært personer med minoritetsbakgrunn.
Ifølge VG har forskerne registrert minst 23 alvorlige høyreekstreme voldshendelser siden 22. juli. To av dem har hatt dødelig utfall.
Kritiserer metoden bak tallet
Tallet 150.000 har fått kritikk. Samfunnsdebattant Kjetil Rolness skriver i sosiale medier at C-REX og VG overdriver hva undersøkelsen faktisk viser.
Rolness kritiserer særlig hvordan forskerne har definert «sterk støtte» til høyreekstreme ideer. Han mener resultatet blir svært følsomt for hvor grensen settes i spørreundersøkelsen.
Rolness viser til at forskerne har brukt en indeks som kombinerer påstander om blant annet rase, vold og samfunnsutvikling. Han mener noen av spørsmålene kan måle virkelighetsoppfatninger, ikke nødvendigvis høyreekstrem ideologi.
Forsker avviser kritikk
Jupskås avviser kritikken om at personer blir stemplet som høyreekstreme på et svakt grunnlag.
Han understreker at det ikke er nok å være «litt enig» i én påstand. For å bli klassifisert som å ha høyreekstreme holdninger i analysen, må respondentene støtte flere påstander samtidig – blant annet at Norge bør være for hvite personer.
– Dersom de avviser dette, må de uttrykke svært sterk støtte til de øvrige påstandene. 3,4 prosent mener altså at både Norge bør være for hvite og støtter bruk av vold for å forsvare norsk kultur, en andel som er noe høyere enn de 3,2 prosentene som i analysen klassifiseres som høyreekstreme, sier Jupskås.
Han understreker at flere spørsmål brukes for å identifisere en underliggende ideologisk retning, nettopp for å unngå at noen blir plassert i kategorien på grunnlag av ett enkelt svar.
