Foto: Unsplash
28. juli er det 75 år siden 1951-konvensjonen om flyktningers rettsstilling ble undertegnet i Genève. Konvensjonen ble til etter andre verdenskrig og skulle gi mennesker på flukt fra krig, forfølgelse og vold et tydelig internasjonalt rettsvern.
Ifølge AP og FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, har konvensjonen bidratt til å redde millioner av liv. Den definerer hvem som er flyktning, hvilke rettigheter flyktninger har, og hvilke forpliktelser stater har overfor mennesker som trenger beskyttelse.
Nær 150 land er tilsluttet konvensjonen.
– Mennesker som tvinges på flukt fra forfølgelse, konflikt eller vold, må kunne finne trygghet og beskyttelse, sier Elizabeth Tan, direktør for internasjonal beskyttelse og løsninger i UNHCR, til AP.
Non-refoulement er kjernen
Det viktigste prinsippet i Flyktningkonvensjonen er non-refoulement. Det betyr at en person ikke skal sendes tilbake til et land der vedkommende risikerer forfølgelse, tortur eller annen alvorlig skade.
Prinsippet er selve grunnmuren i det internasjonale flyktningvernet. Likevel peker AP på at respekten for konvensjonen nå er under press.
Flere land har de siste årene strammet inn adgangen til asyl, avvist mennesker ved grensen eller forsøkt å sende asylsøkere til tredjeland. I USA har Trump-administrasjonen ført en politikk der asylsøkere i økende grad sendes til andre land, noe AP beskriver som et brudd med mange års amerikansk praksis.
Også i Europa har debatten om returavtaler, hurtigprosedyrer og såkalte trygge tredjeland blitt mer sentral i migrasjonspolitikken.
De fleste flyktninger er ikke i rike land
Selv om asyl og migrasjon ofte preger den politiske debatten i Europa og USA, viser tallene et annet globalt bilde.
AP skriver at mer enn 41 millioner flyktninger fortsatt er tvangsfordrevet. Nesten 70 prosent av dem oppholder seg i lav- og mellominntektsland.
Det betyr at land med langt færre ressurser enn europeiske stater bærer en stor del av ansvaret for verdens flyktninger. Samtidig advarer humanitære organisasjoner om at konflikter, krig og politisk forfølgelse fortsatt driver nye mennesker på flukt.
Den internasjonale Røde Kors-komiteen anslår at det finnes mer enn 130 væpnede konflikter i verden.
Personlige historier viser betydningen
I forbindelse med jubileet har AP intervjuet flere flyktninger som beskriver hvordan konvensjonen har påvirket deres liv. Blant dem er mennesker som har flyktet fra Nicaragua, Sudan, Myanmar, Palestina, Syria og jødeforfølgelse under andre verdenskrig.
Historiene viser både hvordan flyktningvernet kan gi mennesker en ny start, og hvordan manglende rettigheter kan føre til langvarig usikkerhet.
For mange flyktninger handler beskyttelse ikke bare om å overleve flukten, men om muligheten til å bygge opp et liv med trygghet, arbeid, utdanning og familieliv.
Presset kan få store konsekvenser
Når rike land begrenser adgangen til asyl eller flytter ansvaret til tredjeland, kan det svekke hele det internasjonale beskyttelsessystemet. Kritikere frykter at slike tiltak gjør det vanskeligere for mennesker med reelt beskyttelsesbehov å få saken sin vurdert.
For Norge og Europa reiser jubileet derfor et aktuelt spørsmål: Er Flyktningkonvensjonen fortsatt en forpliktende rettslig standard, eller er den i ferd med å bli uthult av politiske innstramminger?
