Det konservative partiet i Storbritannia har lansert et forslag som kan gjøre statsborgerskap avgjørende for hvem som får bo i sosialboliger i England.
Ifølge forslaget skal nye leieforhold stanses for utenlandske statsborgere som ikke oppfyller partiets nye krav. Også enkelte personer som allerede bor i sosialboliger, skal kunne miste retten til boligen og få seks måneder på seg til å flytte.
Det konservative partiet anslår at ordningen kan frigjøre 228.144 boliger til det partiet omtaler som britiske familier.
Vil prioritere britiske familier
Helen Whately, de konservatives talsperson for arbeid og velferd, begrunner forslaget med at britiske familier skal prioriteres i kampen om et begrenset antall sosialboliger.
Hun mener retten til å gjøre Storbritannia til sitt hjem må knyttes sterkere til arbeid, skattebetaling og integrering.
– Den neste konservative regjeringen vil gjøre utenlandske statsborgere uberettiget til sosialboliger, sa Whately da forslaget ble presentert.
Forslaget gjelder England og vil bli aktuelt dersom Det konservative partiet igjen kommer i regjering. Det er dermed ikke en regelendring som gjelder i dag.
Slik forslaget er omtalt i britiske medier, vil britiske og irske statsborgere fortsatt være kvalifisert. EU-borgere med permanent oppholdsstatus gjennom EUs bosettingsordning skal også beholde retten.
Derimot kan andre utenlandske statsborgere miste tilgangen. For par skal eksisterende leieforhold kunne avsluttes dersom ingen av partnerne oppfyller kravene. Enslige utenlandske leietakere kan også bli berørt, inkludert personer med barn.
Flyktninger har rett til sosialbolig i dag
Et viktig spørsmål er hva som vil skje med mennesker med flyktningstatus og andre former for humanitær beskyttelse.
Etter dagens regler kan utenlandske statsborgere med blant annet flyktningstatus eller bestemte humanitære beskyttelsesordninger ha rett til å søke sosialbolig.
Asylsøkere har derimot som hovedregel ikke tilgang til sosialboliger mens asylsøknaden behandles.
Det konservative forslaget innebærer en betydelig innstramming sammenlignet med dagens regler. Den detaljerte utformingen av eventuelle unntak og hvordan ulike typer oppholdsstatus skal behandles, vil være avgjørende for hvor mange flyktninger og andre lovlig bosatte utlendinger som faktisk blir rammet.
Rundt én av ni er ikke britisk eller irsk statsborger
Offisiell britisk boligstatistikk viser samtidig at det store flertallet som bor i sosialboliger, er britiske eller irske statsborgere.
I 2024–25 var 88,5 prosent av hovedleietakerne britiske eller irske statsborgere, mens 11,5 prosent hadde annen nasjonalitet.
Tidligere offentlig statistikk viser også at 87 prosent av hovedleietakerne som fikk nye sosialboliger i 2023–24, var britiske statsborgere. Fire prosent var europeiske statsborgere, mens ni prosent hadde nasjonalitet fra land utenfor EØS.
De konservative mener likevel at en innstramming kan gjøre nærmere 230.000 boliger tilgjengelige for andre.
– Vil føre til flere hjemløse
Forslaget har møtt kraftig kritikk fra boligorganisasjoner og politiske motstandere.
Den britiske boligorganisasjonen Shelter mener tiltaket ikke løser den underliggende boligmangelen og advarer mot konsekvensene for familier og mennesker som har bodd lenge i Storbritannia.
Organisasjonen mener at mennesker som har hatt sosialboligen sin i flere tiår, kan risikere å bli kastet ut dersom forslaget blir gjennomført. Kritikere har også advart om at flere utkastelser kan øke hjemløsheten og legge ytterligere press på kommunene.
Også Royal College of Nursing har reagert. En del utenlandske statsborgere som kan bli berørt, arbeider i det britiske helsevesenet, og organisasjonen frykter at strengere boligregler kan gjøre det vanskeligere å rekruttere og beholde helsepersonell.
Statsborgerskap som adgangsbillett til velferd
Forslaget føyer seg inn i en bredere britisk politisk debatt om hvorvidt innvandringsstatus og statsborgerskap i større grad skal avgjøre tilgangen til offentlige velferdsgoder.
Dersom forslaget blir gjennomført, vil spørsmålet ikke bare være hvem som skal prioriteres når nye sosialboliger fordeles. Det vil også åpne for at enkelte mennesker som allerede har fått en bolig etter gjeldende regler, senere kan miste den fordi de ikke har riktig statsborgerskap eller oppholdsstatus.
Det gjør boligpolitikken til enda en arena i den stadig skarpere britiske debatten om innvandring, statsborgerskap og hvem som skal ha tilgang til velferdsstaten.
