
Foto: Adamberry-wikicommons
Jiddisk forbindes ofte med en europeisk-jødisk verden som i stor grad ble ødelagt under Holocaust. På Yiddish Summer Weimar i Tyskland er utgangspunktet et annet: Her behandles jiddisk som et levende språk og som grunnlag for ny kunst, musikk og fellesskap.
Årets arrangement varer fra 11. juli til 15. august og omfatter språkkurs, konserter, kor, danseundervisning, klezmermusikk og andre workshops, i følge AP. Festivalen beskriver seg selv som et internasjonalt møtested der tradisjonell og samtidsorientert jiddisk kultur både undervises, utvikles og deles med publikum.
De siste dagene av årets program inkluderer blant annet jiddisk kor, danseverksteder, et ungdoms-klezmerband og undervisning der jiddisk, hasidisk og andre europeiske dansetradisjoner møtes.
Vil vise mer enn historien om tap
Et sentralt poeng med festivalen er at jiddisk kultur ikke bare skal formidles gjennom historien om Holocaust.
Årets hovedtema er «Yiddish Wo – Another Story of Modernity», og retter oppmerksomheten mot kvinner som har formet jiddisk kultur gjennom århundrene.
Festivalen har blant annet presentert ny musikk basert på dikt av jiddiskspråklige kvinner, musikkteater og en utstilling om kvinners rolle i utviklingen av den jiddiske bokkulturen.
«Jiddisk blir ikke bare bevart som kulturarv. I Weimar brukes språket til å skape ny musikk, nye møteplasser og nye generasjoner språkbrukere.»
Også byen Weimar framhever festivalen som et sted for en livskraftig jiddisk kultur, med konserter, samtaler, språk, sang og dans.
Musikere fra hele verden møtes
Festivalen har utviklet seg til et internasjonalt miljø for mennesker med svært ulik bakgrunn.
Det er ikke bare jødiske deltakere som lærer språket og musikken. Musikere, forskere, studenter og kulturinteresserte fra en rekke land deltar i kurs, konserter og såkalte jam sessions.
Ved en av årets samlinger beskrives det hvordan musikere fra hele verden møtes for å spille sammen uten et fastlagt konsertprogram.
Festivalen samarbeider også med miljøer utenfor Weimar. I nabobyen Erfurt arrangeres det i år konserter og samtaler i samarbeid med blant annet byens nettverk for jødisk liv. Avslutningskonserten 15. august samler et internasjonalt orkester og kor med utgangspunkt i samarbeidet mellom tyske og israelske musikere.
Et språk som nesten forsvant fra store deler av Europa
Før Holocaust hadde jiddisk millioner av språkbrukere, særlig i Sentral- og Øst-Europa.
Språket utviklet seg over flere hundre år og har hovedsakelig røtter i tysk, hebraisk og slaviske språk.
Holocaust førte til et katastrofalt brudd i denne språktradisjonen. Institutet för språk och folkminnen i Sverige viser til at omkring fem millioner av de rundt tolv millioner jiddisktalende før Holocaust ble drept.
Senere har språkbytte og assimilering bidratt til at jiddisk er blitt mindre brukt i mange jødiske familier.
Likevel finnes det i dag miljøer i Europa, Israel og Nord-Amerika som arbeider aktivt med å revitalisere språket.
Yiddish Summer Weimar er i følge AP et av de tydeligste eksemplene på at revitalisering ikke bare handler om å dokumentere gamle ord og tekster, men om å skape arenaer der språket faktisk brukes.
Sverige har gitt jiddisk minoritetsspråkstatus
Situasjonen er forskjellig fra land til land.
I Sverige har jiddisk vært ett av landets fem nasjonale minoritetsspråk siden 2000. Det betyr blant annet at staten, kommunene og andre offentlige myndigheter har et ansvar for å beskytte og fremme språket.
Barn og unge som tilhører den jiddiske språkminoriteten har også særlige rettigheter til undervisning. Det kreves ikke at eleven allerede behersker jiddisk eller bruker språket hjemme for å kunne få morsmålsundervisning, så lenge det finnes en egnet lærer.
Lunds universitet tilbyr dessuten høyere utdanning i jiddisk.
Jiddisk har ikke samme vern i Norge
Jøder er anerkjent som en av Norges fem nasjonale minoriteter, men jiddisk har ikke status som nasjonalt minoritetsspråk etter den norske språkloven eller vern etter Europarådets minoritetsspråkpakt på samme måte som blant annet kvensk, romani og romanes.
Regjeringen har tidligere slått fast at jiddisk var en viktig og levende del av norsk-jødisk kulturliv fram til andre verdenskrig og Holocaust. Samtidig har myndighetene vist til at bare et fåtall eldre språkbrukere behersker jiddisk i Norge, selv om interessen har vært økende i det jødiske miljøet.
I dag er det nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, kvensk, romanes og romani som er anerkjent under minoritetsspråkpakten i Norge.
Kontrasten til Sverige og utviklingen rundt Yiddish Summer Weimar reiser derfor et spørsmål også i Norge: Hva skal til for at et språk som nesten forsvant fra norsk-jødisk hverdagsliv, igjen kan bli noe unge mennesker lærer, bruker og skaper kultur på?
Festivalen i Weimar viser i alle fall at et truet språk ikke nødvendigvis trenger å forbli et museumsspråk.







