Foto: Henrik Kreilisheim
Den svenske studien Mellan två världar – migranters värderingar över tid och rum har satt fyr på integreringsdebatten i Sverige.
Studien omfatter ifølge svensk medieomtale 7.354 personer, hvorav 5.720 er migranter. Den undersøker blant annet synet på demokrati, arbeid, utdanning, likestilling, religion, familie, seksualitet og individuell frihet. Undersøkelsen kombinerer spørreundersøkelser og dybdeintervjuer.
Et av funnene som har fått størst oppmerksomhet, gjelder personer som deltar i svenskopplæringen SFI.
Blant dem som svarte på undersøkelsen, skal 48 prosent ha oppgitt at homofili «aldri er akseptabelt».
Lav svarprosent gjør 48-prosenttallet usikkert
Et sentralt metodeproblem er det store frafallet blant SFI-deltakerne som ble invitert til undersøkelsen.
Svensk medier har fremhevet den lave svarprosenten som en betydelig usikkerhetsfaktor. Det betyr at forskerne ikke uten videre kan vite om dem som valgte å svare, har de samme holdningene som dem som lot være.
– Det avgjørende spørsmålet er ikke bare hvor mange som svarte «uakseptabelt», men hvem som faktisk svarte – og hvem som mangler i materialet.
Ikke det samme som «innvandreres holdninger»
Studien omfatter langt flere enn SFI-deltakerne, og kategoriene må holdes fra hverandre.
«Migranter», «SFI-elever», «utenlandsfødte» og «muslimer» er ikke synonymer.
SFI er svenskopplæring for voksne med behov for svenskundervisning. Gruppen vil derfor blant annet være påvirket av hvor lenge personene har bodd i landet, utdanningsbakgrunn og språknivå.
Studien undersøker samtidig hvordan en rekke forskjellige faktorer henger sammen med holdninger.
Bi Puranen, som er generalsekretær i World Values Survey og tilknyttet Institutet för framtidsstudier, har tidligere sagt at resultatene peker på betydningen av blant annet utdanning, botid, boligområde, familieroller, tillit og bakgrunn. Göteborgsregionens presentasjon av forskningsarbeidet fremhever særlig utdanning som en viktig faktor.
Studien beskrives altså ikke som et enkelt skille mellom «svenske verdier» og «innvandrerverdier».
Holdninger kan endre seg over tid
Et annet sentralt funn er at bildet ikke bare handler om forskjeller.
Ifølge omtalen av studien beveger flere migrantgrupper seg over tid i retning av den svenskfødte befolkningen i synet på blant annet demokrati, arbeid og utdanning.
Puranen har tidligere sagt at tid i Sverige spiller en rolle, men at endringen varierer mellom forskjellige typer holdninger. Göteborgsregionens presentasjon av forskningen beskriver blant annet utdanning, botid og sosialt miljø som faktorer som henger sammen med utviklingen.
Det stemmer også med tidligere svensk forskning som har vist at forskjellige typer verdier endrer seg i ulikt tempo. En offentlig svensk utredning fra 2024 viste til forskning der utenlandsfødtes verdier på flere områder nærmer seg svenskfødtes jo lenger de bor i landet, samtidig som utviklingen varierer mellom ulike spørsmål.
Det gjør det problematisk å behandle «migranter» som én stabil verdigruppe.
Én av fem skal aldri ha vært i arbeid
Studien tar også opp arbeidsmarkedstilknytning.
Ifølge svensk omtale oppgir rundt én av fem migranter som har vært i Sverige i mer enn 20 år at de aldri har vært i arbeid. I såkalte utsatte områder skal andelen være nær én av tre.
Også her kreves det mer informasjon før resultatet kan tolkes.
Alder, kjønn, helsetilstand, tidspunkt for ankomst, flyktningbakgrunn, utdanning og hvordan «arbeid» er definert, kan ha stor betydning for hva tallet faktisk forteller.
Forskerne har tidligere understreket at ulike migrantgrupper har svært forskjellige forutsetninger på arbeidsmarkedet, og at det derfor kan være misvisende å analysere alle utenlandsfødte som én gruppe.
Integreringsministeren bruker funnene politisk
Den svenske utdannings- og integreringsministeren Simona Mohamsson har brukt undersøkelsen som argument for sterkere integreringstiltak.
Den svenske regjeringen finansierte undersøkelsen nettopp for å få mer kunnskap om sosiale og kulturelle sider ved integrering som ikke fanges opp gjennom vanlig registerstatistikk. Da prosjektet ble bestilt i 2025, opplyste regjeringen at datainnsamlingen skulle baseres på personlige intervjuer, og at resultatene skulle gjøres tilgjengelige for myndigheter, forskere og offentligheten.
Regjeringen har samtidig etablert en egen Integrationsbarometer gjennom Statistiska centralbyrån.
De første resultatene derfra tegner et mer sammensatt bilde. SCB fant at utenlands- og innenlandsfødte ofte svarte relativt likt på spørsmål om blant annet ytringsfrihet, likestilling, likeverd og betydningen av å følge lover og regler, samtidig som det også finnes forskjeller mellom gruppene.
Det illustrerer hvorfor enkeltresultater fra Mellan två världar ikke uten videre bør brukes som en generell beskrivelse av «innvandreres verdier».
