Foto: Flickr
Danmark gjør det lettere å utvise utenlandske borgere som dømmes for alvorlig kriminalitet.
Folketinget vedtok utvisningsreformen 3. september med 100 stemmer mot 10. To representanter avsto fra å stemme.
Bare Enhedslisten og Alternativet stemte imot, mens blant andre Socialdemokratiet, Socialistisk Folkeparti og Radikale Venstre støttet reformen.
De nye reglene trer i kraft 15. september.
Ett års fengsel kan bli utgangspunkt for utvisning
Etter reformen skal utenlandske borgere som hovedregel utvises dersom de dømmes til minst ett års ubetinget fengsel for bestemte former for alvorlig kriminalitet.
Regjeringen trekker blant annet fram grov vold og voldtekt.
Loven legger opp til at utvisning skal være det klare utgangspunktet, med mindre helt spesielle forhold taler avgjørende imot det.
Utlendings- og integreringsminister Morten Bødskov mener dagens regler i for stor grad hindrer Danmark i å utvise personer som er dømt for alvorlig kriminalitet.
– Den europeiske menneskerettskonvensjonen beskytter i dag i for mange tilfeller de kriminelle mer enn ofrene, sier Bødskov.
Familieliv kan bli satt opp mot samfunnets interesser
Det mest prinsipielle ved reformen er hvordan Danmark vil forholde seg til Den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK.
Den europeiske menneskerettsdomstolen vurderer i utvisningssaker blant annet hvor alvorlig lovbruddet er, hvor lenge personen har bodd i landet, familieforhold, barn og tilknytningen til både vertslandet og opprinnelseslandet.
Danmark ønsker nå å gi selve kriminaliteten større vekt i denne avveiningen.
Regjeringen mener europeisk praksis har blitt for restriktiv og arbeider for at menneskerettsdomstolen skal gi medlemslandene større handlingsrom til å utvise personer som er dømt for alvorlig kriminalitet.
Det kan få særlig betydning i saker der en person har bodd nesten hele livet i Danmark, har ektefelle eller barn der, eller har svak tilknytning til landet vedkommende skal sendes til.
Advokater advarer mot konflikt med EMK
Det danske Advokatrådet har advart mot reformen.
Rådet mener loven legger opp til at danske domstoler skal bruke en ny proportionalitetsvurdering som ikke nødvendigvis følger dagens praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen.
Advokatrådet har tidligere skrevet at det er en reell risiko for at Danmark dermed kan komme på kollisjonskurs med sine internasjonale menneskerettslige forpliktelser.
Regjeringen legger ikke skjul på at den ønsker å påvirke utviklingen av europeisk menneskerettspraksis.
Tanken er at Danmark og andre europeiske land skal presse fram en ny balanse mellom retten til privat- og familieliv og statenes interesse i å utvise personer som begår alvorlig kriminalitet.
Ikke automatisk utvisning i alle saker
Selv med de nye reglene betyr en dom på ett år eller mer ikke nødvendigvis at en person fysisk kan sendes ut av Danmark.
Internasjonale regler setter fortsatt grenser for retur til land der personen risikerer blant annet tortur eller umenneskelig behandling.
Det kan derfor oppstå situasjoner der en person blir dømt til utvisning, men ikke kan sendes til hjemlandet.
Det er også fortsatt mulig at helt særlige individuelle forhold kan tale mot utvisning.
GPS-fotlenke etter soning
Reformen omfatter også personer som allerede oppholder seg i Danmark uten lovlig opphold og er underlagt kontrollplikter.
Personer som gjentatte ganger bryter disse pliktene, kan etter eventuell soning bli pålagt å bruke GPS-fotlenke i ett år.
Ordningen skal brukes overfor personer på utreisesentre som gjentatte ganger bryter krav om blant annet oppmøte og kontroll.
En endring under behandlingen presiserte blant annet terskler knyttet til gjentatte brudd på kontrollpliktene.
Bred politisk støtte
Avstemningen viser hvor bred støtten til innstrammingen er blitt i dansk politikk.
For reformen stemte blant andre regjeringspartiene Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne, men også Socialistisk Folkeparti, Radikale Venstre, Dansk Folkeparti, Liberal Alliance og Danmarksdemokraterne.
Totalt stemte 100 representanter for og ti imot. To avsto.
Dermed er reformen ikke bare et prosjekt fra den danske høyresiden.
Den har fått støtte fra store deler av både sentrum, sentrum-venstre og høyresiden i Folketinget.
Danmark kan bli modell for Norge
Debatten har allerede en norsk parallell.
Fremskrittspartiet la i januar fram et forslag om en norsk utvisningsreform inspirert av Danmark.
Partiet ønsker blant annet at utlendinger som begår grov kriminalitet lettere skal kunne utvises, også når personen har sterk tilknytning til Norge.
Det danske vedtaket gjør derfor spørsmålet mer aktuelt også her:
Hvor stor vekt skal en domstol legge på at en person har bodd mesteparten av livet i landet, har barn der eller knapt kjenner landet vedkommende formelt er statsborger av?
Og hvor langt bør Norge og Danmark gå dersom dagens menneskerettspraksis setter strengere grenser enn politikerne ønsker?
Fra 15. september begynner Danmark å prøve ut sitt svar på disse spørsmålene.
