Foto: Flickr/TempusVolat
Personer som omfattes av fireårskravet ved familieinnvandring, må fortsatt kunne vise til til sammen fire års arbeid eller utdanning i Norge.
Men Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser nå at referansepersonen også kan få et kalenderår godkjent dersom arbeidsinntekten har vært høy nok – selv om personen ikke kan dokumentere at vedkommende har hatt én fulltidsstilling gjennom året.
For 2025 er grensen satt til en arbeidsinntekt på minst 409.972 kroner før skatt. Det tilsvarer 3,2 ganger det gjennomsnittlige grunnbeløpet i folketrygden.
Kan telle selv uten fulltidsstilling
UDI skriver at en person ikke trenger å dokumentere fulltidsarbeid eller utdanning for et kalenderår dersom arbeidsinntekten det aktuelle året har vært minst 3,2 G.
Det betyr at perioden kan telle med i fireårskravet selv om personen ikke har arbeidet i en dokumentert 100-prosentstilling.
Dette kan blant annet være relevant for personer som kombinerer flere deltidsjobber, arbeider skift eller har hatt varierende stillingsprosent.
UDI åpner også for at kravet kan beregnes måned for måned. En måned kan godkjennes dersom arbeidsinntekten den måneden tilsvarer minst én tolvtedel av årsbeløpet.
– Hvis referansepersonen har hatt høy nok inntekt, kan perioden telle med selv om hen ikke har jobbet fulltid, opplyser UDI.
Dersom inntekten ikke når grensen, må personen fortsatt dokumentere fulltidsarbeid, utdanning eller annen aktivitet som etter regelverket kan regnes inn i fireårsperioden.
Forslaget skulle forenkle behandlingen
Justis- og beredskapsdepartementet sendte i januar på høring et forslag om å forenkle fireårskravet.
Departementet viste til at dagens vurderinger kan være ressurskrevende fordi UDI blant annet må kontrollere om ulike deltidsstillinger og eventuell utdanning til sammen utgjør fulltidsaktivitet. Forslaget var at kravet skulle kunne anses oppfylt gjennom en årsinntekt på minst 3,2 G.
Departementet begrunnet endringen med et ønske om enklere regelverk og mer effektiv saksbehandling. Det ble samtidig understreket at forenklingen ikke var ventet å påvirke omfanget av innvandringen til Norge.
Fireårskravet er ikke fjernet
Endringen innebærer ikke at fireårskravet er redusert fra fire år til ett år.
UDI beskriver fortsatt hovedregelen som at referansepersonen i de aktuelle familieinnvandringssakene må ha arbeidet eller studert fulltid i Norge i til sammen fire år. Det nye er at høy nok arbeidsinntekt kan brukes til å få bestemte perioder regnet med uten at fulltidsaktiviteten må dokumenteres på vanlig måte.
Fireårskravet gjelder heller ikke alle saker om familieinnvandring. Det er blant annet knyttet til bestemte saker om familieetablering og til hvilken type oppholdstillatelse referansepersonen har.
Må ikke forveksles med underholdskravet
Inntektsgrensen på 3,2 G brukes også i det separate underholdskravet ved familieinnvandring.
Dette er imidlertid et annet vilkår. Underholdskravet handler om at referansepersonen skal kunne forsørge familiemedlemmet som søker om å komme til Norge, mens fireårskravet gjelder hvor mye arbeid, utdanning eller godkjent aktivitet referansepersonen har opparbeidet.
Det gjenstår blant annet å få avklart hvordan den inntektsbaserte beregningsmåten praktiseres for søknader som allerede er til behandling, og om den kan få betydning for eldre saker der personer tidligere ikke fikk perioder godkjent på grunn av stillingsprosent.
