Foto: Ellen Anker Storset
63 prosent av befolkningen har gjort frivillig arbeid det siste året, viser Frivillighetsbarometeret 2026. Samtidig finnes det et betydelig uutnyttet potensial blant dem som står utenfor.
41 prosent av dem som ikke allerede gjør frivillig arbeid, sier at de kunne tenke seg å bidra. Men bare ni prosent av disse oppgir at noen har forsøkt å rekruttere dem.
– Vi rekrutterer gjennom de samme nettverkene
Frivillighet Norge mener problemet ikke først og fremst er mangel på mennesker som ønsker å bidra. Utfordringen er hvordan organisasjonene finner nye frivillige.
Rekrutteringen skjer i stor grad gjennom personlige relasjoner og eksisterende nettverk. Det kan gjøre veien inn vanskeligere for personer som ikke allerede kjenner noen i organisasjonene.
– Frivilligheten mangler ikke folk som vil bidra. Utfordringen er at vi rekrutterer gjennom de samme nettverkene, sier generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge.
Han mener organisasjonene må bli flinkere til å bygge broer til mennesker som ønsker å engasjere seg, men som ikke blir spurt.
Det å bli spurt ser ut til å bety noe
Barometeret viser også en forskjell mellom dem som har blitt forsøkt rekruttert og dem som ikke har blitt det. Blant personer som har blitt forsøkt rekruttert til frivillig arbeid, svarer 52 prosent at de kunne tenke seg å bidra.
Blant dem som ikke har blitt forsøkt rekruttert, er andelen 40 prosent. Frivillighet Norge tolker dette som et tegn på at en direkte invitasjon kan ha betydning.
– Tallene viser at det å bli spurt faktisk betyr noe. Mange ønsker å bidra, men det må finnes veier inn, sier Slotterøy Johnsen.
Kan nettverk holde enkelte utenfor?
At frivillige hovedsakelig rekrutteres gjennom eksisterende nettverk, reiser også et spørsmål om hvem som lettest får tilgang til frivilligheten.
For nyankomne innvandrere eller andre med små sosiale nettverk i Norge kan det være vanskeligere å bli kjent med mulighetene dersom rekrutteringen først og fremst skjer gjennom venner, familie og bekjente.
Frivillighetsbarometerets publiserte hovedfunn dokumenterer imidlertid ikke i hvilken grad personer med innvandrerbakgrunn blir spurt sammenlignet med resten av befolkningen. Det krever egne analyser av tallene.
Frivilligheten kan være en viktig vei inn
For personer som er nye i Norge, kan frivillige organisasjoner være mer enn et sted å gjøre en ulønnet innsats. De kan også gi muligheter til å bruke norsk, møte mennesker, bygge nettverk og bli kjent med lokalsamfunnet.
Dermed kan spørsmålet om rekruttering også handle om hvem som får tilgang til slike møteplasser. Frivillighet Norge mener organisasjonene må nå lenger enn til personer som allerede kjenner noen «på innsiden».
Vil gjøre frivilligheten lettere å finne
En del av løsningen kan være mer åpne rekrutteringskanaler. Frivillighet Norge trekker blant annet fram Frivillig.no, der organisasjoner kan legge ut oppgaver og nå personer utenfor sine eksisterende nettverk. Målet er å gjøre det enklere for mennesker som ønsker å bidra, men som ikke kjenner organisasjonene fra før, å finne en vei inn.
Mer enn 50.000 lag og foreninger
Frivillighet Norge har mer enn 370 medlemsorganisasjoner som til sammen representerer over 50.000 lag og foreninger. Drøyt ti prosent av medlemsorganisasjonene er minoritetsorganisasjoner.
Frivillighetsbarometeret er organisasjonens årlige undersøkelse av nordmenns deltakelse, holdninger og engasjement i frivillig sektor. Undersøkelsen gjennomføres av Verian på oppdrag fra Frivillighet Norge og har blitt gjennomført årlig siden 2014.
Årets tall viser at frivilligheten fortsatt står sterkt. Men de peker samtidig på et paradoks: Mange av dem som står utenfor, sier at de gjerne vil inn.
De blir bare ikke spurt.
