Nazira Haji Zada, en 47 år gammel afghansk kvinne med permanent oppholdstillatelse i USA, er deportert til Afghanistan etter den første saken noensinne i den såkalte Alien Terrorist Removal Court, melder AP.
Domstolen ble opprettet av Kongressen i 1996, men hadde aldri tidligere vært brukt. Zadas sak ble reist i juli, og en returordre ble avsagt 20. august. Ordren ble først offentliggjort etter at hun var sendt til Afghanistan.
Var ikke straffedømt
Zada var lovlig fastboende i USA og var ikke straffedømt for terrorhandlinger.
Det amerikanske justisdepartementet hevder imidlertid at hun støttet familiemedlemmer som planla et IS-inspirert angrep på valgdagen i 2024.
Sønnen Abdullah Haji Zada og svigersønnen Nasir Ahmad Tawhedi ble arrestert i oktober 2024 etter å ha kjøpt våpen og ammunisjon fra en FBI-agent som arbeidet under dekke.
Sønnen har senere erkjent straffskyld og er dømt til 15 års fengsel. Tawhedi har erkjent straffskyld for to terrorrelaterte forhold og venter på straffeutmåling.
Påstandene mot Nazira Haji Zada må likevel skilles fra straffesakene mot de to mennene.
– Zada ble ikke dømt for et terrorangrep. Saken mot henne handlet om hvorvidt amerikanske myndigheter kunne frata henne retten til å bli i landet.
Godtok deportasjon
Ifølge justisdepartementet godtok Zada at hun falt inn under den juridiske kategorien som domstolen bruker for personer myndighetene mener har tilknytning til terrorvirksomhet.
Hun ga samtidig avkall på retten til å anke deportasjonsordren.
Forsvarerne hennes sier imidlertid til AP at dette ikke betyr at hun anerkjente domstolens legitimitet eller ga opp innvendingene mot hvordan saken var blitt behandlet.
De har særlig reagert på at amerikanske myndigheter kunne bruke gradert informasjon som verken Zada eller advokatene hennes fikk fullt innsyn i.
Bevis kunne holdes skjult
Alien Terrorist Removal Court er en spesialisert føderal domstol som kan behandle saker der amerikanske myndigheter ønsker å deportere en utlending de mener faller inn under lovens terrorkategorier.
Domstolen består av føderale dommere som først er godkjent gjennom det ordinære amerikanske rettssystemet og deretter utpekt til denne særdomstolen av USAs høyesterettsjustitiarius.
Loven åpner samtidig for at myndighetene kan bruke klassifisert informasjon dersom de mener offentliggjøring kan true nasjonal sikkerhet.
Justisdepartementet opplyser at gradert informasjon ble brukt i saken mot Zada. Departementet sier samtidig at hennes forsvarere fikk rundt et halvt terabyte med annet materiale knyttet til saken.
Forsvarerne mener likevel ordningen reiser grunnleggende spørsmål om rettssikkerheten når sentrale deler av myndighetenes bevis kan holdes skjult for personen som risikerer deportasjon.
Domstolen lå ubrukt i tre tiår
Kongressen opprettet Alien Terrorist Removal Court for rundt 30 år siden, men ingen tidligere amerikansk regjering hadde brukt den.
Det endret seg da justisdepartementet i juli 2026 sendte inn den første begjæringen mot Zada. Hun ble pågrepet og møtte for domstolen 30. juli.
Saken endte uten en full rettslig prøving av alle myndighetenes påstander fordi Zada godtok deportasjonen og avsto fra videre anke.
Det betyr også at flere av de prinsipielle spørsmålene rundt domstolen ennå ikke er blitt prøvd fullt ut.
Forsvarere venter nye rettsstrider
Zadas advokater mener framtidige saker kan føre til grunnlovsspørsmål om blant annet retten til innsyn, muligheten til å utfordre hemmelig materiale og hvor sterke rettssikkerhetsgarantier personer i slike saker faktisk har.
AP skriver at forsvarerne forventer at domstolens ordning kan bli utfordret dersom nye saker kommer.
Justisdepartementet framstiller på sin side den første deportasjonen som et viktig resultat for amerikansk nasjonal sikkerhet og sier domstolen vil være et tilgjengelig verktøy også framover.
Utrop har tidligere omtalt den første begjæringen til domstolen. Det nye nå er at saken er avsluttet, Zada er deportert, og forsvarernes kritikk av bruken av gradert materiale er blitt tydeligere.
