- Hvem får fortelle Ukrainas historie i Norge? - 24.09.2026
- Over 6 000 ukrainere har fått støtte til å reise fra Norge – kraftig økning på ett år - 24.09.2026
- Utrops utgave 37 – 2026 er ute nå! - 23.09.2026
Når Ukraine Unfolded samler historikere, forfattere og ukrainske miljøer i Oslo onsdag kveld, står Ukrainas egen historie i sentrum.
Arrangementet finner sted på Nasjonalbiblioteket og tar utgangspunkt i at Ukrainas historie lenge har blitt fortalt gjennom andre lands perspektiver. Nå vil arrangørene løfte fram flere ukrainske stemmer og diskutere hvordan historien blir framstilt i Norden.
Vil utfordre gamle forestillinger
Programmet åpner med en samtale om hvorfor et nytt blikk på Øst-Europas historie kan være viktig i Norden.
Ukrainas ambassadør til Norge, Oleksiy Gavrysh, deltar sammen med forfatter og historiker Jonas Bals og Alexandra Haukaas, som leder historiekomiteen i Den ukrainske forening i Norge.
Senere følger korte innlegg fra blant andre Ivan Gavryliuk, Yngvild Sørbye og Yevhenii Monastyrskyi. Arrangementet avsluttes med en panelsamtale om stereotypier og hvordan historieskrivingen om Ukraina og Øst-Europa har endret seg.
Krigen har endret interessen for ukrainsk historie
Russlands fullskalainvasjon i 2022 har ført til langt større oppmerksomhet rundt Ukraina i Norge.
Samtidig har mange ukrainere flyttet hit. De møter et norsk samfunn der kunnskapen om Ukraina lenge har vært tett knyttet til historien om Russland og Sovjetunionen.
Arrangementet vil blant annet diskutere hvordan slike perspektiver påvirker forståelsen av Ukraina som eget land, med egen kultur, egne historiske erfaringer og egne minoriteter.
Det handler også om hvem som får være fagperson. Ukrainere i Norge har ofte blitt intervjuet som flyktninger eller kilder til krigen. I dette arrangementet møter flere av dem publikum som historikere, forskere og personer med faglig kunnskap om landet.
Historien bevares også i norske institusjoner
Debatten kommer samtidig som norske og ukrainske institusjoner har startet flere samarbeid om historie og kulturarv.
I august skrev Utrop om en femårig avtale mellom Nasjonalarkivet i Norge og Ukrainas statlige arkivtjeneste. Avtalen skal blant annet bidra til digitalisering og bevaring av ukrainske arkiver.
Arkivene inneholder ikke bare dokumenter fra myndighetene. De rommer også materiale om familier, lokalsamfunn og minoriteter som har levd i Ukraina gjennom flere hundre år.
Vil diskutere stereotypier
Et eget punkt i programmet handler om stereotypier og endringer i både ukrainsk og nordisk historieskriving.
Ivan Gavryliuk, Yngvild Sørbye, Anna Chebotarova og Yevhenii Monastyrskyi deltar i samtalen, som ledes av Olena Androsiuk.
Målet er ikke bare å gå gjennom historiske hendelser, men også å se nærmere på hvordan gamle forestillinger fortsatt påvirker dagens syn på Ukraina.
For ukrainere som nå bor i Norge, kan det få betydning langt utenfor universitetene. Hvordan Ukraina beskrives i skolebøker, museer, medier og offentlige arrangementer, påvirker også hvordan nordmenn møter landets nye diaspora.
Arrangementet på Nasjonalbiblioteket varer fra klokken 17.30 til 20.25 onsdag 23. september.
