Foto: Flickr
Nasjonale minoriteter møter et stadig tøffere klima i flere europeiske land. Det slår Europarådets rådgivende komité (COE) fast i sin nye toårsrapport, som dekker perioden fra juni 2024 til mai 2026.
Komiteen peker blant annet på økende fiendtlighet, politisk polarisering og forskjellsbehandling mellom minoriteter. Samtidig blir det vanskeligere å finansiere langsiktig arbeid for språk, kultur og deltakelse.
Advarer mot et hierarki mellom minoriteter
En av utviklingene som bekymrer Europarådet mest, er det komiteen omtaler som «gamle og nye hierarkier» mellom nasjonale minoriteter.
Noen grupper får bedre beskyttelse enn andre, blant annet gjennom avtaler mellom land eller støtte fra en stat de har historiske eller kulturelle bånd til. Andre minoriteter har ikke den samme støtten i ryggen.
Europarådet advarer mot at slike forskjeller kan gjøre det lettere å godta at enkelte etniske, språklige eller religiøse grupper behandles dårligere.
Romer og romanifolk trekkes særlig fram. De møter fortsatt diskriminering og hindringer i utdanning, arbeidsliv, boligmarked og helsevesen, samtidig som deltakelsen i det politiske og offentlige livet er svakere.
«Beskyttelsen av nasjonale minoriteters rettigheter er fortsatt en viktig del av demokratisk sikkerhet og inkluderende samfunn», konkluderer komiteen.
Mindre penger – flere kortvarige prosjekter
Kriger, høyere forsvarsutgifter og pressede offentlige budsjetter rammer også minoritetsarbeidet, ifølge rapporten.
Komiteen ser både kutt og frosne bevilgninger. Samtidig mener den at altfor mye av arbeidet fortsatt bygger på kortvarige prosjektmidler.
Det kan skape problemer for organisasjoner som arbeider med språk, kultur og diskriminering over mange år. Når finansieringen må søkes på nytt fra prosjekt til prosjekt, blir det vanskeligere å beholde ansatte, bygge kompetanse og planlegge langsiktig.
Europarådet mener derfor at tiltak mot diskriminering trenger stabile og forutsigbare penger, ikke bare støtte til avgrensede prosjekter.
Vet for lite om hvem som rammes
Samtidig mangler myndighetene i mange land kunnskap om hvordan minoriteter faktisk har det.
Tradisjonelle folketellinger blir stadig oftere erstattet av opplysninger hentet fra offentlige registre. Slike registre inneholder vanligvis ikke informasjon om etnisk, språklig eller religiøs tilhørighet.
Dermed kan det bli vanskeligere å finne ut om enkelte grupper systematisk får dårligere tilgang til skole, bolig, arbeid eller helsetjenester.
Det skaper et vanskelig spørsmål for myndighetene: De trenger bedre kunnskap for å avdekke diskriminering, samtidig som registrering av etnisitet og religion krever sterke personvernregler og må bygge på frivillig identifisering.
Europarådet mener mangelen på pålitelige data må tas mer alvorlig dersom landene skal kunne vite om minoritetspolitikken faktisk virker.
Norge har fem nasjonale minoriteter
I Norge er jøder, kvener/norskfinner, romer, romanifolk/tatere og skogfinner anerkjent som nasjonale minoriteter. Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1999.
Samene har status som urfolk i Norge, men Sametinget besluttet i 2019 at det ønsket at samiske rettigheter også skulle omfattes av overvåkingen under rammekonvensjonen. Europarådet omtalte dette som en viktig endring da Norge sist ble vurdert.
Den nye europeiske rapporten slår likevel ikke fast at Norge har de samme problemene som andre land. Funnene beskriver utviklingstrekk på tvers av Europa og må undersøkes nærmere i hvert enkelt land.
Norge er under ny vurdering
Spørsmålet er særlig aktuelt fordi Europarådets rådgivende komité nylig besøkte Norge.
Fra 14. til 18. september møtte delegasjonen myndigheter og representanter for minoriteter i blant annet Lakselv, Børselv, Karasjok, Tromsø og Oslo. Formålet var å undersøke hvordan Norge følger opp forpliktelsene sine.
Ved forrige vurdering av Norge slo Europarådet fast at den økonomiske støtten til nasjonale minoriteter hadde økt, men uttrykte samtidig bekymring for blant annet hatprat og intoleranse mot minoriteter.
Norske myndigheter bruker også egne tilskuddsordninger for nasjonale minoriteter. I statsbudsjettet for 2026 ble det foreslått rundt 90,4 millioner kroner under budsjettområdet for nasjonale minoriteter, opp fra rundt 83,4 millioner kroner i det vedtatte budsjettet for 2025.
