Foto: Another World Entertainment
En ny rapport fra Helsedirektoratet peker på store forskjeller i hjelpen som gis til barn og unge med høy risiko for å skade andre.
Direktoratet mener dagens tilbud varierer for mye mellom ulike deler av landet, og at barn med de mest sammensatte behovene ikke alltid får et godt nok og likeverdig behandlingstilbud.
Gruppen er liten, men hjelpebehovene kan være omfattende. Barna kan ha flere utfordringer samtidig, blant annet traumer, psykiske lidelser, rusproblemer, utviklingsvansker og vanskelige oppvekstforhold.
– Barn og unge med høy risiko for å skade andre har ofte komplekse utfordringer, skriver Helsedirektoratet.
Rundt 400 barn
Helsedirektoratet anslår at rundt 400 barn mellom 10 og 15 år til enhver tid kan ha høy risiko for grov vold eller skadelig seksuell atferd.
Omtrent 19 prosent av den anslåtte gruppen befinner seg i Oslo-området, mens resten er spredt over hele landet, med en viss konsentrasjon rundt de største byene.
Direktoratet understreker at tallet er et anslag og ikke en opptelling av 400 konkrete barn i Norge i dag. Beregningen bygger blant annet på eldre registerdata om personer som var 15 år i perioden 1997–2005.
– Fortsatt barn
IHSG, Internasjonal helse- og sosialgruppe, mener barn med risiko for alvorlig vold må møtes med både tydelige grenser og omsorg.
– Barn og unge som står i fare for å skade andre, er fortsatt barn, og mange av dem har selv opplevd traumer, utenforskap eller vanskelige oppvekstforhold. Derfor må samfunnet komme tidligere inn med riktig hjelp, før problemene utvikler seg, sier leder Tayyab M. Choudri til Utrop.
IHSG støtter sterkere tverrfaglig samarbeid og spesialiserte team som arbeider tett med barnet og familien.
– Når et barn har høy risiko for å skade andre, må vi spørre hva som ligger bak og hvordan vi kan gripe inn tidligere. God forebygging krever samarbeid mellom familien, skolen, helsevesenet, barnevernet og lokalsamfunnet.
Organisasjonen mener samtidig at hjelpen må være tilgjengelig uavhengig av bosted.
– Vi må både ivareta tryggheten i samfunnet og gi disse barna en reell mulighet til å få livet inn på et bedre spor.
Vil sende spesialistene til barna
Helsedirektoratet anbefaler at en ny modell prøves ut i to eller tre områder i Norge over en periode på to år.
Modellen kalles «team i teamet». I stedet for å bygge opp en separat tjeneste skal spesialister gå inn og bistå helsevesenet, skolen, barnevernet og andre tjenester som allerede følger barnet.
Teamene skal også kunne behandle barna direkte og arbeide utenfor det tradisjonelle behandlingsrommet når det er nødvendig. Det kan innebære hjemmebesøk, oppsøkende arbeid og tett kontakt med familien og andre voksne rundt barnet.
IHSG mener også frivillige organisasjoner og lokalsamfunn kan være viktige samarbeidspartnere.
Språk og kultur kan påvirke hjelpen
Helsedirektoratet vier også oppmerksomhet til barn og familier med ulik språk- og kulturbakgrunn.
Tjenestene bør ifølge rapporten tilpasse kommunikasjonen til barnet og familien og ved behov benytte tolk, samiskspråklig personell og personer som kan fungere som kulturelle brobyggere.
Slike brobyggere kan bidra til å skape tillit mellom familien og offentlige tjenester. Tidligere erfaringer med helsevesenet, barnevernet eller andre myndigheter kan påvirke familiers vilje til å be om eller ta imot hjelp.
Direktoratet foreslår derfor også samarbeid med lokale minoritetsorganisasjoner for å gjøre tilbudene kjent og senke terskelen for kontakt.
Rapporten sier ikke at barn med minoritetsbakgrunn har høyere risiko for å begå grov vold enn andre barn. Kultursensitivitet handler om hvordan tjenester møter barn og familier som allerede har behov for hjelp.
Kommer samtidig med økt bekymring for ungdomsvold
Rapporten kommer i en periode der ungdomsvold og rekruttering av mindreårige til kriminalitet har fått stor oppmerksomhet.
Utrop har tidligere skrevet om barn som blir rekruttert til alvorlige voldsoppdrag gjennom digitale plattformer. Ved utgangen av 2025 hadde Kripos registrert rundt 400 voldsoppdrag som var annonsert eller formidlet på nettet.
Utrop skrev også 19. september om PSTs bekymring for at flere mindreårige trekkes inn i voldelige og ekstreme nettmiljøer.
Helsedirektoratets rapport retter søkelyset mot en annen del av utfordringen: hva helsevesenet kan gjøre for barn som allerede vurderes å ha høy risiko for å skade andre.
Direktoratet mener tidlig og riktig behandling både kan redusere risikoen for nye alvorlige hendelser og gi barna bedre muligheter til et liv uten vold og kriminalitet.
Vil teste modellen før nasjonal satsing
Helsedirektoratet anbefaler at ordningen først prøves ut i noen få områder. Ved å velge ulike geografiske områder kan myndighetene få erfaring med hvordan modellen fungerer både i storbyer, mindre kommuner og områder med ulike språk- og kulturmiljøer.
Pilotprosjektet bør ifølge direktoratet finansieres med egne midler, slik at satsingen ikke går på bekostning av eksisterende helsetjenester.
Erfaringene fra utprøvingen skal deretter kunne brukes til å vurdere hvordan et mer spesialisert tilbud eventuelt kan bygges ut i resten av landet.
