Hjem Nyheter Fikk sin første kultursjanse som 17-åring – nå utfordrer han bransjen

Fikk sin første kultursjanse som 17-åring – nå utfordrer han bransjen

Abdirahmaan Hasan fortalte på Kulturarenakonferansen hvordan en betalt ungdomsjobb ble inngangen til kulturlivet.
Foto: Kulturrom
Som 17-åring hadde Abdirahmaan Hasan ingen erfaring fra kulturlivet. En betalt jobb åpnet en dør som senere førte ham videre til flere av landets kulturinstitusjoner.
Som 17-åring hadde Abdirahmaan Hasan ingen erfaring fra kulturlivet. En betalt jobb åpnet en dør som senere førte ham videre til flere av landets kulturinstitusjoner.

Abdirahmaan Hasan startet i kulturlivet gjennom TrAPs prosjekt «Nøkkel til byen». Der fikk han som 17-åring sin første betalte arbeidserfaring i kultursektoren, I følge Kulturrom.no.

Siden har han jobbet ved blant annet Fotogalleriet, Ultima-festivalen og Nationaltheatret. I dag er han prosjekt- og programleder i TrAP. Under Kulturarenakonferansen i Oslo brukte han sin egen historie til å utfordre måten kultursektoren inviterer unge inn på.

– Ungdom må få ansvar

Hasan mener det ikke er nok å invitere unge inn i et rom og be dem komme med synspunkter. Dersom ungdom faktisk skal få en plass i kulturlivet, må de også få ansvar og mulighet til å lære gjennom arbeid.

– Vi snakker om at ungdom må få plass. Jeg tror vi må gå litt lengre enn det. De må også få ansvar. De må få prøve. De må få gjøre feil, sa Hasan under konferansen.

Han fortalte at veien hans inn i bransjen ikke begynte med en planlagt karriere. I stedet møtte han voksne som ga ham muligheter, lot ham prøve seg og viste tillit.

Den første åpningen kom gjennom «Nøkkel til byen», et prosjekt TrAP har brukt for å knytte kunst- og kulturinstitusjoner tettere til mennesker som ellers besøker dem sjeldnere. Prosjektet har hatt som mål å skape mer deltakelse og større mangfold i kulturlivet.

Fra ungdomsprosjekt til kulturjobb

Gjennom prosjektet fikk Hasan betalt arbeid i stedet for bare å bli invitert inn som ungdomsrepresentant. Erfaringene tok ham videre til andre kulturarbeidsplasser.

Han jobbet blant annet ved Fotogalleriet og Ultima-festivalen, før han senere fikk erfaring fra Nationaltheatret. Ifølge Kulturrom bygget han gradvis både kompetanse, nettverk og selvtillit gjennom disse jobbene.

Hasan peker på at denne typen muligheter kan være særlig viktige for unge som ikke allerede kjenner mennesker i kultursektoren eller vet hvordan man kommer inn.

For ham handler ungdomsmedvirkning derfor om mer enn at institusjoner skal lytte. Unge må også få mulighet til å påvirke arbeidet og ta del i det som faktisk skjer.

Vil ha mer enn ungdomsperspektiver

Mange kulturinstitusjoner ønsker å nå yngre og mer mangfoldige grupper. Hasan mener utfordringen oppstår dersom unge først og fremst blir invitert inn for å representere et «ungdomsperspektiv», uten at de får makt eller ansvar.

Under konferansen trakk han fram forskjellen mellom å lytte til ungdom og å gi dem faktisk innflytelse.

Det innebærer også at unge må få lov til å mislykkes. Arbeidserfaring handler ikke bare om å levere ferdige ideer, men om å lære underveis, prøve noe som ikke fungerer og få en ny sjanse.

Hasans egen vei illustrerer hva som kan skje når en første mulighet ikke stopper ved et enkelt ungdomsprosjekt, men blir inngangen til flere arbeidsplasser og nye oppgaver.

Mangfold gjennom deltakelse

«Nøkkel til byen» har eksistert i ulike former i flere år. TrAP har tidligere beskrevet prosjektet som et arbeid for å skape dialog mellom kulturinstitusjoner og grupper som sjelden oppsøker dem.

Målet har ikke bare vært å få et nytt publikum inn dørene. TrAP har også ønsket å påvirke institusjonene fra innsiden og bidra til at norsk kunst- og kulturliv i større grad speiler befolkningen.

Hasans historie viser én vei fra slik deltakelse til jobb i sektoren. Samtidig sier konferanseoppsummeringen ikke hvor mange tidligere deltakere som senere har fått arbeid i kulturlivet, eller hvor ofte denne typen ungdomsprogrammer fører til faste karrieremuligheter.

For Hasan er likevel hovedbudskapet klart: Skal unge få reell innflytelse, må de få mer enn en stol rundt bordet. De må også få tillit til å gjøre jobben.