Foto: Dag Ringdal
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) presenterte satsingen under et besøk hos Fedrenettverket i Stavanger mandag. Pengene skal etter planen inn i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027.
Totalt varsler regjeringen 96 millioner kroner mer til ulike integreringstiltak. Norskundervisning, arbeidstiltak, norskprøver og tiltak gjennom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) står på listen.
17,7 millioner til mer fleksibel norskopplæring
Av de 96 millionene skal 17,7 millioner kroner brukes til mer målrettet og fleksibel norskopplæring. Kommuner og godkjente tilbydere skal kunne bruke pengene til å tilpasse undervisningen bedre til deltakerne.
Stenseng trekker fram språk som viktig for å komme inn i arbeidslivet.
– Den aller viktigste suksessfaktoren nå for å komme inn i arbeidslivet, handler om språk. Det handler om god norskopplæring, sier Stenseng til NRK.
Regjeringen foreslår i tillegg 2,5 millioner kroner til en ny ordning for vurdering av muntlige norskprøver for innvandrere.
30 millioner til Jobbsjansen
Den største enkeltøkningen i pakken går til Jobbsjansen. Regjeringen foreslår 30 millioner kroner mer til ordningen.
Jobbsjansen retter seg blant annet mot innvandrerkvinner som står langt fra arbeidslivet. Målet er at flere skal få kvalifisering og komme videre til arbeid eller utdanning.
I tillegg foreslår regjeringen 8,8 millioner kroner til et forsøk med introduksjonsprogram for kvinner som har kommet til Norge gjennom familieinnvandring.
Dermed går 38,8 millioner kroner av den varslede satsingen til disse to arbeids- og kvalifiseringstiltakene.
IMDi får mer penger
En annen stor del av pakken går til IMDi.
Regjeringen vil bruke 32 millioner kroner på å videreføre en ekstra bevilgning til direktoratets arbeid knyttet til fordrevne fra Ukraina. Ytterligere fem millioner kroner skal gå til IMDis arbeid med mangfold i statlige virksomheter.
Fordelingen av de varslede 96 millionene blir dermed:
- 30 millioner kroner til Jobbsjansen
- 32 millioner kroner til IMDis arbeid med fordrevne fra Ukraina
- 17,7 millioner kroner til mer fleksibel norskopplæring
- 8,8 millioner kroner til forsøk med introduksjonsprogram for familieinnvandrede kvinner
- 5 millioner kroner til mangfoldsarbeid i statlige virksomheter
- 2,5 millioner kroner til en ny ordning for muntlige norskprøver.
Kommunene har etterlyst mer penger
Satsingen kommer samtidig som det har vært diskusjon om hvor mye staten dekker av kommunenes utgifter til norskopplæring.
Utrop skrev tidligere i september at Miljøpartiet De Grønne vil øke bevilgningen til norskopplæring og samfunnskunnskap med 530 millioner kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2027.
Forslaget fra MDG bygger på beregninger fra KS. Ifølge tall omtalt av Utrop mener KS at statstilskuddet i 2025 dekket 71,7 prosent av kommunenes utgifter til norskopplæring og samfunnskunnskap. KS har anslått at det trengs rundt 530 millioner kroner ekstra i 2027 dersom kommunenes beregnede utgifter skal dekkes fullt ut.
Regjeringens nye pakke på 96 millioner kroner kan ikke sammenlignes direkte med KS-tallet. De 96 millionene dekker flere forskjellige integreringstiltak, mens KS-beregningen gjelder kommunenes utgifter til norskopplæring og samfunnskunnskap.
Professor vil se mer enn språk
Hildegunn Fandrem, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger, mener norskopplæring er viktig, men etterlyser samtidig større oppmerksomhet rundt den sosiale delen av integreringen.
Hun sier til NRK at deltakelse og sosial inkludering også må få plass når myndighetene diskuterer hvordan mennesker skal bli en del av samfunnet.
Regjeringens forslag er foreløpig en varslet del av statsbudsjettet for 2027. De endelige bevilgningene avhenger av budsjettbehandlingen i Stortinget.
