Laget bok om innvandreres integreringserfaringer

moiba.jpg
Foto: verdigesmil.no
Forfatter og organisasjonsmenneske Margaret Moiba har et prinsipp; Integrering uten inkludering blir bare rot.
0Shares

I sin nye bok Norgesguide viser hun til at innvandrere har et sterkt ønske om å dele de erfaringene de selv har med nye innvandrere for å gjøre veien mot
integrering enklere.

– Innvandrere er en ressurs. Ikke bare for landet de nettopp har kommet til, men også for menneskene de møter i sine nye lokalmiljø.

Spørsmål om integrering

Gjennom flere års erfaring som ny i Norge og som daglig leder av Verdige Smil, oppdaget Margaret at en del av spørsmålene nye innvandrere stilte gikk igjen. De aller fleste hadde ønske om å lære språket fortest mulig og komme ut i jobb for å bli et nyttig samfunnsmedlem.

Spørsmål om hvordan de kunne bli kjent med nordmenn og hva de måtte gjøre for å passe inn her ble stadig gjentatt. Også spørsmål om arbeid, barneoppdragelse i Norge, og sosialt nettverk var også blant temaene Margaret selv har erfart gikk igjen både blant nye innvandrere som besøker Verdige Smils samlingspunkt på Heimdal og når hun holdt dialogsmøter hos samarbeidspartnere.

– Innvandrere er individer, med hver sine styrker. Og den kompetansen de har må ikke bare anerkjennes, men styrkes, legger hun til med overbevisning.

Slik ser forsiden på guiden ut.
Foto : verdigesmil.no

Samle innvandreres erfaringer

Verdige Smil er en del av et integreringsnettverk i regi av Trondheim Kommune, hvor flere
veldedige organisasjoner og kommunen samles for å diskutere temaet som omhandler frivillighet og inkluderingsarbeid i kommunen.

Moiba opplevde samlingene som verdifulle og nyttige, men følte likevel at til tross for mange gode diskusjoner var det noe som manglet, og det var innspill fra innvandrerne selv, hvor de delte sine erfaringer med integreringsarbeidet, noe som ville kunne være
nyttig for både kommunale etater og andre innvandrere.

Ideen om å samle innvandreres erfaringer i et dokument til hjelp for både kommunale etater og nye innvandrere, ble ytterligere styrket, og i 2018 valgte hun derfor å arbeide fram en rekke spørsmål hun mente var relevante, og videreformidlet disse til andre innvandrere med forskjellige bakgrunner. Responsen var stor, og erfaringene ble skrevet ned og sortert etter tema.

Lettspråklig

Ut fra dette arbeidet dukket tanken om at det kunne vært nyttig å samle erfaringer og gode råd i en bok opp. Det eksisterer allerede en god del praktisk informasjon og veiledning, men denne er i hovedsak skrevet ut fra norsk perspektiv, eller i et akademisk språk, noe som gjør den lite tilgjengelig for nyankomne innvandrere. I tillegg fokuserer offentlige rapporter ofte på tall og kostnader, framfor å løfte fram innvandrernes egne stemmer.

Det var dette Margaret ønsket å bidra med, med en bok i et lett tilgjengelig språk, til nytte for så mange som mulig. Boka skulle formidle innvandreres konkrete erfaringer og råd til hverandre, uten noen form for påbud eller formaning, med fokus på at innvandrernes egenerfaring har stor verdi, og bør anerkjennes.

Et supplement

Boka er tenkt som et supplement til den litteraturen som allerede eksisterer på området, til nytte for både nye innvandrere og kommunale veiledere.

– Vi må høre de genuine stemmene» sier Margaret, og presiserer at alle erfaringene som er samlet i Norgesguide er redigert i minst mulig grad.

– Vi har ønsket å beholde hver bidragsyters formulering, men på korrekt norsk. Det skal være enkelt å forstå. Ikke akademisk. Og det skal være autentisk. De vi har snakket med skal kunne kjenne igjen sin egen stemme, og de som leser skal kunne se mennesket bak sitatet, sier hun.

Derfor er også boka inndelt i overordnede tema, og strukturert slik at hvert enkelt sitat står hver for seg.

– Hadde vi skrevet en lang sammenhengende tekst, ville det blitt for mye for dem som fremdeles lærer seg norsk, og noen av de individuelle stemmene vi ønsket
å få fram ville gått tapt, forklarer hun.

– En positiv ressurs

Margaret sier selv at hun ønsker at boka skal være en positiv ressurs. Derfor hadde spørsmålene som ble sendt ut fokus på personlig mestring framfor å vektlegge konflikter og traumer. Det er ikke til å komme utenom at mange innvandrere har opplevd negative ting, men det er nettopp derfor de må praktiske råd om hvordan man mestrer livet i Norge, hvordan man kommer seg framover, og videre.

– Det psykososiale blir enklere hvis det praktiske er enklere, sier hun.

Hun er også bevisst på at vi ikke må sykeliggjøre innvandrere. Margaret er bestemt på at hver enkelt er en ressurs som både ønsker og kan bidra til samfunnet.

– Samtidig har innvandrere også et ansvar for egen integrering. Snakk med naboen, bli
med på barnas aktiviteter, dra på foreldremøter og delta på andre sosiale arenaer hvor du kan bruke språket» sier Margaret med en fast hånd på boka si.

Innvandreres opplevelser av nordmenn

Noen av erfaringene hun har samlet viser at flere innvandrere opplevde at nordmenn kan virke kalde og upersonlige i starten.

– Kulturen her er kanskje ikke så åpen som det enkelte er vant til, men når man først er blitt en del av en gruppe, så oppdager man også at nordmenn har mye varme for dem
de kjenner. Det tar bare litt tid, påpeker hun.

Moiba sier at hun ofte ber innvandrere tenke på hva de selv kan bidra med for å gjøre situasjon sin bedre, hvilke ressurser de sitter på, og hva har de selv gjort for å bli integrert. Her blir alle mottatt med en hilsen, men lærer fort at de må bidra til felleskapet og selv ta
en aktiv del i driften av senteret.

– Ingen sitter og forventer at noen henter kaffe til dem. De henter den selv, sier Margaret, bestemt på at både felles ansvar og uavhengighet er noe vi må ta på alvor.

Innvandrere som individer

Forfatteren presiserer at innvandrere er individer på lik linje med nordmenn. De ønsker å lære språket og få seg jobb fort slik at de kan bli en aktiv del av samfunnet. Hun påpeker at selv om en del har manglende skolegang så har mange av dem mye skjult kompetanse og mange har høyere utdanning som kan komme det norske samfunnet til gode.

En av de tingene som kommer fram i boka er at innvandrere ikke er en homogen gruppe, men mange individer, med individuelle forutsetninger, erfaringer og opplevelser og ikke minst meninger. Derfor har vi også inkludert sitater som kanskje motsier hverandre, fordi de kommer fra forskjellige mennesker.

Boka har derfor fokus på dem som har et eget ønske om å integreres. Mange ønsker seg en jobb, slik at de kan praktisere språket i hverdagen og lære kulturelle handlingsmønstre bedre. Boka er derfor ment som et verktøy for å forstå innvandrere bedre. Erfarne innvandrere som har bodd i Norge en stund har også gode forutsetning til å forstå medvandreres situasjon. Derfor er deres stemmer i fokus. Margaret har ønsket å fremheve hva disse erfarne innvandrerne har gjort for å bli del av det norske samfunnet, og finne ut hvilke grep har de tatt for å komme dit de er.

En selvhjelpsguide 

Over tid håper Margaret å kunne utgi boka på flere språk for å kunne hjelpe de som har ønske om å raskere bli en del av samfunnet.

Det er slik at det finnes flere veier til målet, og det forsøker vi å vise i denne boka. Vil du ha jobb, kan det være en fordel å ha nettverk, relevante kvalifikasjoner eller yrkeserfaring. Det er veldig mange innvandrere som har kvalifikasjoner og kan språket og som ønsker
å jobbe, men opplever å ikke engang blir innkalt til jobbintervju på grunn av deres ikke-vestlige navn. Da hindrer arbeidsgivere deres ønske om å jobbe, og å bidra til det norske fellesskapet som vi alle er avhengige av og ønsker å opprettholde. Ønsker du å lære språket må du oppsøke steder hvor du kan lære det og bruke det, i både formelle og uformelle sammenhenger. Ønsker du høyere utdanning, må du sette deg delmål og jobbe for det,» sier Margaret, som håper Norgesguide kan bli et godt verktøy for selvhjelpsguide til det norske samfunnet.