Portrett

Høyres sjefsforhandler

Fra Ekeberg til Stortinget: Mudassar Kapurs klassereise er livshistorien til mange andregenerasjonsinnvandrere. Likevel anerkjenner han at ikke alle har lyktes, og derfor er han innbitt på å kjempe mot utenforskap i samfunnet.
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
– Folk av ymse slag kan være dårlig integrerte i samfunnet, ikke bare innvandrere. Også etnisk norske, sier leder av Høyres finanskomité, Mudassar Kapur.
1Shares

Kapur overtok som finanskomiteens leder etter at partifellen Henrik Asheim er blitt forsknings- og høyere utdanningsminister. Den store testen for den nyslåtte finanstoppen blir når de fire partiene i høst skal bli enige om 2021-budsjettet.

Kapur sitter på regjeringens side av bordet når Frp og Sylvi Listhaug kommer med sine budsjettkrav. Kapur har sittet i finanskomiteen siden 2017. Han fremholder at han kjenner Listhaug fra før, ifølge Dagbladet.

Den første testen på hvordan samarbeidet blir, kommer allerede i mai. Da skal de fire partiene bli enige om revidert nasjonalbudsjett, med utgangspunkt i 2020-budsjettet de ble enige om før jul med Frp i regjering.

Fra pakistaner til muslim

Et stadig mer mangfoldig samfunn er ikke ensbetydende med mer inkludering. Identitet, religion og andre faktorer kan virke atskillende. Selv kaller han seg en “normalt religiøs praktiserende person”.

– Jeg har en muslimsk bakgrunn, som er viktig for meg som person og for min familie. Samtidig er det viktig å se på seg selv som del av en samfunnsenhet. Religion og kultur er en del av deg, men samtidig ikke avgjørende, og definitivt ikke i negativ forstand.

Han ser dette som en essensiell del av radikal og ytterliggående tankegang.

– Et utdefineringsprosess fra samfunnet har ofte grunnlag i opplevd utenforskap og lite livsmestring. Mekanismene bak er ofte skremmende like, enten man er norsk og hvit og ender opp med å bli høyreekstrem, eller man er norsk og mørk, og ender opp som jihadist.

Kapur har også selv opplevd negative identiteter.

– Når jeg var ung var det å være “pakistaner” det som ble brukt mot meg for å skape ekskludering. Etter 9/11 ble “pakistaner” erstattet med muslim. Jeg har valgt å ha disse to identitetene som positive bidragsytere til samfunnet.

Ekkokamre som samfunnsutfordring

Kapur er også bekymret for nåtidens digitale ekkokamre, hvor folk samles i ulike enighetsfellesskap.

– Som person er jeg stille og kompromissvillig, men der hvor jeg ser en gal utvikling sier jeg klart ifra, og da kan jeg være hard og streng. En av de største samfunnsutfordringene vi har i dag er at folk samles i disse ulike gruppene, deler falsk eller tendensiøs informasjon og girer hverandre opp. Lukkede grupper som tror på ulike konspirasjoner, og som skaper avstand mellom vanlige folk og demokratiske institusjoner.

Han mener løsningen ligger i å lære de nyeste generasjonene samfunnsborgere kildekritikk.

– Nettvett ser jeg på som stadig viktigere. Ikke bare i forhold til falsk informasjon, men også med tanke på å ha motstrategier mot mobbing. Skolegårdens “Ikke mobb kameraten min”-pin, men i en nettbasert utgave.

– Synlighet inspirerer til inkludering

At en person med minoritetsbakgrunn er med på å forvalte nasjonens pengesekk ser Kapur ikke på noe som oppsiktsvekkende.

– For oss som er født og oppvokst her er representasjon og synlighet viktig, selv om det egentlig burde være en selvfølge. Jeg tror det gjør noe med unge med annen bakgrunn, når de ser folk som meg og som Raja på TV. Som ministre og nasjonale budsjettpassere. Jeg håper at denne synligheten blir mer prominent, for da får kan vi få flere til å satse høyt, sier Kapur før han må rekke neste budsjettmøte.

Livet hans er et godt eksempel på hvordan mennesker med innvandrerbakgrunn lykkes. Kapurs far kom fra Pakistan i 1971, som en av de første arbeidsinnvandrerne, og fikk etterhvert familien med seg.

– Min generasjon er et bevis på at den norske drømmen finnes. Våre foreldre kom til Norge med så å si ingenting, og i snart 50 år har de sett barn og barnebarn, og sett Norge endre seg. Jeg er 43, og har også sett hvordan landet har endret seg.

Klassereise

Klassereisen som far begynte har endt med ham. Kapur ble etter regjeringsskiftet Høyres finanspolitiske talsperson, i tillegg til å bli leder for finanskomitéen på Stortinget. En viktig stilling i det norske politiske embetsverket.

– Alle partier har minst en representant i denne komitéen, som er den største blant komiteene på Stortinget.

Hverdagen for Kapur oppleves som partipolitisk -og politisk nøytral. Med den stillingen kommer enormt mye ansvar.

– Komitéledervervet er mer en representativ lederstilling, mens talspersonjobben er helt annen greie. Vi er i en ny, krevende og utfordrende parlamentarisk situasjon som mindretallsregjering. Nå kommer snart revidert nasjonalbudsjett, og til høsten må vi ha neste statsbudsjett klar på banen.

Helikopter- og detaljperspektiv

Kapur er samtidig også guttungen fra Ekeberg, som har bodd i så i si hele Oslo, gått livsløp i den offentlige skolen, deretter på BI, og så til næringslivet og politikken.

– Hvordan har du lyktes, i både politikken og yrkeslivet?

– Jeg har jobbet fra ung alder, og lært meg å sette pris på å lære av andres kompetanse. Etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg fått et “helikopterperspektiv” i jobbsammenheng. Først sett deg inn i de store linjene, og så ta detaljene når du har funnet frem til detaljene som du skal fokusere på. Når jeg skal sette meg inn i noe nytt kan jeg forsvinne i en helt annen dimensjon, for så å komme opp igjen.

Kapur mener dette handler om innstilling.

– Vær ydmyk og lærevillig. Vær aldri for stolte for å spørre folk som har ekstra med kompetanse. Jeg har den samme innstillingen til finanskomitéen som til den første salgsjobben jeg fikk som 17-åring. Du har alltid gode medhjelpere, som ofte kan saksområdet bedre, og som kan hjelpe deg på vei mot gode resultater.

Karakterbygging

Å ha gode meningsmotstandere er også noe Høyre-mannen setter pris på.

– Jeg tar ofte kontakt med folk som er dønn uenige med meg, som kan utfordre tankesettet mitt og komme med nye og riktige innspill. Når man blir tvunget til å se ting fra en annen synsvikel, skjer det to ting: enten innser man at man har tatt feil, eller så lærer man seg til å bli bedre til å argumentere for sitt syn.

Å ha foreldre som er bevisste på karakterbygging og utdanningsfokus har hjulpet ham i livet.

– Jeg opplevde aldri det stereotypiske “presset” til å ta en høystatusjobb. Men foreldrene mine har alltid vært opptatte av at jeg skulle ta god utdanning, skaffe meg jobb og bidra til det samfunnet jeg lever i. Så karrieren er vel en kombinasjon av stå-på vilje, timing og flaks.

Ungdomsskoleårene kaller han det aller “beste tiden i livet”, og en viktig del av den personlige utviklingen.

– Jeg ble kjent med mange som var helt annerledes enn det jeg var, og lærte å komme meg ut av komfortsonen. Mye av lærdommen her har jeg tatt med videre til yrkesliv, ja til og med næringsliv og politikk.

– Å stå utenfor, er ikke ålreit

Kapur blir kontemplativ under samtalen. Noe han husker spesielt godt fra tiden på Ekeberg og både i skolegjengen og nabolaget var måten folk ble tatt inne i varmen på. For det går en linje mellom inkluderingsviljen i barndommens og ungdommens vennegjeng, og hvordan han ser for seg dagens samfunn.

– Jeg husker at ingen var alene, og at folk var påpasselig på at når det flyttet inn nye folk så ble folk tatt inn i varmen med en gang. Jeg håper dagens unge fortsatt benytter seg av denne verdien. For det er verdi. Å stå utenfor er ikke ålreit.

– Vil du si at du har høy rettferdighetssans?

– Jeg takler ikke å se at noen står alene mot mange, og har alltid ment at jeg kan ikke bedømme en situasjon utifra hvordan jeg har det. Jeg har alltid greid meg og klart å stå opp for meg selv og mine saker. Hvis det er en som har det vondt, så er det en viktig fortelling om hvordan klassen min er, hvordan jobben min er og hvordan nabolaget mitt er.

Navn: Mudassar Kapur.
Født: 1976.
Stilling: Høyres finanspolitiske talsperson og leder for finanskomitéen på Stortinget. Satt i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité fra 2013-2017.
Utdanning: Ekeberg skole, Lambertseter videregående skole, BI.
Andre meritter: Sjefskurset ved Forsvarets Høyskole høsten 2019.
Sivilstatus: Gift, tre barn.
Interesser: Jakt (har jegerprøve), motorsykkel og friluftsliv.

Nevn negative og postive sider ved deg selv: Stiller opp for de som trenger det, men også utålmodig.

Hvilke tre personer ville du invitert til en middag?: I disse tider ville jeg invitert de tre finanspolitiske talspersonene til Krf, Venstre og Frp. Vi har mye å snakke om.