«Håpstelefonen» som reduserte koronasmitten blant norsk-somaliere

For mange i det norsk-somaliske miljøet har korona-telefonen som ble opprettet i april vært med på å gi livsviktig og livreddende informasjon.
Foto: Privat
Norsk-somaliere var overrepresenterte i smittetallene, noe som førte til historisk dugnadsånd i miljøet. Nå er smitten mer enn halvert.
528Shares

– Vi har gjort jobben som helsemyndighetene og kommunen skulle ha gjort, og hvor de ikke har nådd frem til en gruppe med utfordringer på forvaltningsspråk og det digitale, sier norsk-somaliske Habon Beegsi til Utrop.

Haboon Beegsi (26) er ildsjelen som samlet flere leger, sykepleiere og andre norsk-somaliere til å bli med på telefondugnaden.Sammen med flere andre frivillige gikk Habon inn for å kunne gi et lavterskel informasjonstilbud til en gruppe i befolkningen som ikke ble nådd under de to første kritiske ukene av korona-karantenen.

Informasjonsarbeidet fikk etterhvert til positive resultater, med en halvering av korona-smitte blant norsk-somalierne.

– Når de første tallene kom fra Sverige ble vi bekymret over antallet svensk-somaliere som var blitt smittet. Så spurte vi Folkehelseinstituttet om smitteall blant norsk-somaliere, tall som vi etterhvert fikk tilsendt. Vi valgte da å gå til handling, og opprette denne informasjonstelefonen.

Informasjon rakk ikke frem

– Hva er det som har motivert dere i det daglige arbeidet?

– Vi skjønte at de høye smittetallene hadde mye å gjøre med at viktig kriseinformasjon ikke rakk frem til enkelte grupper. Språkbarrierer førte også til at mange ikke kunne bruke offisielle norskspråklige korona-telefoner. Vi ville utgjøre en viktig forskjell.

Beegsi er født og oppvokst i Oslo, og tar utdanning i kommunikasjonsrådgivning i Høyskolen Kristiania. Sammen fikk hun med seg norsk-somaliske leger, sykepleiere, sosionomer, studenter og en advokat på korona-dugnaden, hvor alle yter en ubetalt ekstrainnsats.

– 16. april startet vi opp med telefonene. Utover dagene kunne vi få opptil 50 eller flere daglige henvendelser fra folk med somalisk bakgrunn i hele Norge. Spørsmålene handlet om alt fra smitte til begreper som inkubasjonstid og sosial distanse. Nye ord som mange ikke hadde et forhold til, og i tillegg et byråkratisk språk mange slet med å forstå.

Lite tilpasset informasjon

Haboon mener sistnevnte burde helsemyndighetene vært bedre på.

– Her har helsemyndighetene og instanser som Oslo kommune sviktet. For mye av krisekommunikasjonen var lagt ut på nett. Oslo kommune la ut oversettelser først to-tre uker etter annonseringen av nasjonal karantene. Krisekommunikasjon må i tiden fremover ha mer fokus på mangfoldet.

– Hvorfor er det et problem at mesteparten av kriseinformasjonen lå på nett?

– Hos enkelte innvandrermiljøene er det språkbarrierer og digitale utfordringer, særlig blant eldre. Krisekommunikasjonen må gjøres muntlig og helst på fødelandets språk.

Gir juridisk hjelp

I det somaliske miljøet er det mange som jobber i korona-utsatte jobber, som helse og transport. En faktor som også hjalp til de høye smittetallene i starten, mener Haboon.

– Heldigvis har det nå roet seg ned, siden smittetallene har gått nedover. Likevel kan vi ikke utelukke en ny bølge, så derfor vil vi fortsette å ha linjen åpen.

For tiden gir de mest juridisk hjelp, forteller hun.

– Advokaten vår Abraar Jibril tar for seg alle permitteringssakene som har kommet i kjølvannet av samfunnsnedstengningen. Vi fortsetter forøvrig med å ta innspill fra brukerne og utover tiden fremover vil vi ta kontakt med ulike offentlige instanser for å dele erfaringene våre.

Hyller innsatsen

Stian Antonsen (SV) i bydelsutvalget i Gamle Oslo hyller innsatsen til den somaliskspråklige korona-telefonen.

SV-politikeren Stian Antonsen mener korona-telefonen har gjort livreddende innsats.

– Her har vi et eksempel på et fantastisk stykke arbeid i en krisesituasjon, som har ført til smittenedgang i flere bydeler i Oslo.

Antonsen mener det å ha en flerspråklig korona-telefon er et viktig ekstraberedskap.

– Særlig gjelder de som sliter med norsk og med å kunne forstå et innviklet forvaltningsspråk.

Han er enig med Beegsi om at målgruppen for korona-linjen ikke ble nådd frem i tide.

– I starten la Folkehelseinstituttet ut ulike typer flerspråklig informasjon, men problemet var et visse grupper ikke ble nådd frem i tid. Et slikt telefontilbud har ikke bare vært et supplement til myndighetenes informasjonstiltak, men vært med på å redde liv.