Ungdomsforkjemperen

Hamza Ali kan bli Ap-representant for Rogaland etter neste stortingsvalg
Foto: Sanne Ellingsen/Privat
Hamza Ali var 13 år da han så Siv Jensens "Morna Jens"-hilsen valgkvelden 2013. Han valgte da å erstatte Barne-TV med nyhetsprogrammene og vie sitt liv til politikken.
277Shares

Norsk-somaliske Hamza har gått gradene i AUF i lokallaget i fødebyen Stavanger, selv om han først meldte seg på Oslos lokallag.

19-åringen, som fyller 20 til høsten, kan bli historisk som den første med norsk-somalisk bakgrunn som kan bli valgt inn for Ap via Rogalandsmandatene til stortingsvalget om halvannet år.

– Jeg setter stor pris på nominasjonen og er takknemlig overfor AUF og Ap. Samtidig er jeg fullt klar over at dette vil bli en utfordring.

I fjorårets kommunevalg var han varaordførerkandidat for Ap i Sola, og kom inn i formannskapet, hvor han er aktiv i kulturutvalget.

Ungdomsoppvekst som politisk sak

Familien til Hamza kom til Norge som krigsflyktninger på 90-tallet. Selv vokste han opp på Sola, hvor han har bodd så og si hele livet.

– Ofte tenker jeg på hvor annerledes livet mitt kunne vært hvis familien min havnet i en bydel i Oslo. For meg var Sola et trygt og flott sted å vokse opp i, men det er ikke noe som alle ungdommer får oppleve.

Av den grunn kaller Hamza seg for en “ungdomsforkjemper”.

– Forskjellene i oppvekstvilkår for barn og unge er noe som opptar meg, og noe som handler om mer enn bare majoritet eller minoritet. Det handler om alle. Om at alle skal ha det like trygt som jeg hadde det engang. Vi må sikre mest mulig like oppvekstvilkår og like muligheter.

Fritidstilbud og bolig er også en viktig del av dagsordenen.

– For meg er det viktig at barn og unge får gode fritidstilbud. Men dette går også under rettferdig fordeling og kamp mot utenforskap. Når det gjelder bolig, er jeg opptatt av at særlig unge voksne i etableringsfasen får egen bolig. I Norge i dag er dette noe som stadig færre får mulighet til.

Zappet vekk Barne-TV

Som veldig ung ble Hamza politisk engasjert. Spesielt en septemberkveld i 2013 brenner seg fast i minnet: Aps valgnederlag, som ble fulgt opp av Siv Jensens berømte “Morna Jens”-utblåsning.

– Fra jeg var svært ung var jeg veldig opptatt av samfunnet rundt meg. Jeg husket denne kvelden, og jeg husket talen fra Jensen. For det var denne som tente gnisten i meg til å bli samfunnsengasjert på ordentlig, til å melde meg inn i politikken og prøve å utgjøre en forskjell. Jeg zappet vekk Barne-TV, og begynte i stedet å se på Nyhetskanalen og debattprogrammer.

Ungdommens inntreden

Hamza er opptatt av at unge skal få en stadig bedre representasjon i dagens samfunn.

Nylig gikk SV-eren og Oslo-ordføreren Marianne Borgen ut med et forslag om å kunne gi stemmerett til landets 16-åringer. Dette forslaget sier han seg enig i.

– Å senke stemmealderen vil være et godt grep, og her er jeg på linje med Oslo-ordføreren. Vi har mange unge som er under 18 år, som betaler skatt og som er samfunnspolitisk engasjerte, kanskje mer enn noen gang før. Å gi dem stemmerett vil føre til økt ansvarliggjøring og mer engasjement. Unge har store meningsbrytninger med resten av samfunnet, og det er uheldig at de yngste ungdommene ikke har noe politisk representasjon.

Han føler at mange er mer modne enn det man antar.

– Ofte snakker enkelte om at unge ikke har nok livserfaring eller modenhet til å kunne ha politisk innflytelse. For meg høres dette ut som hersketeknikk. Ungdommer kjenner også ofte andre ungdommer bedre enn voksne og eldre, og kan komme med mer realistiske løsninger på politiske utfordringer som angår denne gruppen.

Lite fritid

Som unggutt var han aktiv i friidrett og fotball. Nå er det imidlertid politikken som tar all tiden.

– Ideelt sett får jeg ikke gjort noe særlig mer enn trening på fritiden, for å holde meg i form. Ellers er jeg opptatt av venner og familie.

Gjennom sitt politiske engasjement prøver han å understreke betydningen av kultur og idrett.

– Verdien av slike tilbud, særlig for unge og barn under oppvekst, er uvurderlig. Fotball og idrett har ikke bare som formål å skape topputøvere, men også fellesskap.

Opptatt av dugnadsånden

Er det noe som Hamza glad i er det nettopp fellesskapsfølelse.

– Er det noe som jeg ser som det mest positive av norske verdier er det dugnadsånden. Vi må fortsette videre på dette sporet, og vi må kunne stille spørsmål om landet og verden man lever i, fastholder han.

– Likeledes er splittelse, og særlig splittende krefter, noe som gjør meg trist. Krefter som skaper større avstander mellom oss folk og gjør samfunnet mer utrygt.

Hamza viser til USA, hvor han mener at utenforskap, ytterliggående ideologier og rasisme skaper avstand mellom folk.

– Her i Norge har også ulikhetene økt. Vi har noe å lære av det som skjer i USA, i vår egen kamp for rettferdighet og likestilling. Vi må fokusere spesielt på strukturelle faktorer, på fattigdoms- og utenforskapsbekjempelse.

Hetset på nett

«SKAM DEG din rotte!!!!»

«Komme her som en jævla flyktning å fortelle oss ka med ska gjera her i Norge?»

Slike hatmeldinger har Hamza fått tilsendt på sosiale medier,  ti ganger har han ifølge NRK sett seg nødt til å politianmelde trusler.

Hamza ble også utsatt for rasistbegrepet “neger” i  kommentarfeltet når Aftenbladet kunngjorde hans kandidatur for Stortingsvalget.

– Hvordan skal vi kunne bekjemper slik grov netthets?

– Jeg tenker at man primært må ta kampen mot netthets og hatefulle ytringer rundt middagsbordet og familiebordet. Hatytringer er ofte skjulte holdninger som kommer frem under gitte forutsetninger. Samtidig som man tar opp kampen utenfor nettet, er det også like viktig å ta kampen på nettet. Hatytringer knebler og tar fra folk retten sin til å uttale seg, og derfor er det viktig å ta opp denne kampen, avrunder Hamza.

Navn: Hamza Ali.
Yrke: Formannskapsmedlem, AP. Har tidligere vært fylkesleder i AUF, juniorrådgiver i Plan Norge (URO) og pleiemedarbeider i Stavanger kommune.
Alder: 19.
Utdanning: Statsvitenskap fra januar.

Nevn tre negative sider ved deg selv: Er ikke så glad i å se filmer med venner og familie, kan bli overivrig og for hard i politiske diskusjoner.

Nevn tre positive sider ved deg selv: Engasjert, lyttende og åpen for andre.

Hvilken bok ville du tatt med til en øde øy? Tore Renbergs roman “Kompani Orheim”.

Hvilke tre personer ville du invitert til en middag? Kim Friele, Gro Harlem Brundtland og fredsprisvinneren Denis Mukwege.